En unik idrettshelt sier takk for seg

Lp-redOle John HostvedtFOTO: JAN STORFOSSEN

Lp-redOle John HostvedtFOTO: JAN STORFOSSEN

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Kommentar

Stian Sivertzen har bestemt seg for å legge opp. En avgjørelse som har sittet fryktelig langt inne hos den blide kongsberggutten.

Han har hele tiden etter den alvorlige sykdommen, som rammet ham i januar i fjor, sagt at vil tilbake i verdenscupsirkuset og kjempe om medaljer i OL i Sør-Korea.

Og pilene pekte Stians vei, men når legene og spesialistene ikke tør å friskmelde ham helt, hjelper det lite at han selv har vært klar for å gå på en ny sesong og jakten på en OL-medalje.

Helsa må gå foran.

Jeg skjønner innmari godt at det har vært en vanskelig avgjørelse å ta for 28-åringen.

Han elsker snøbrettsporten og konkurrentene elsker spilloppmakeren og gladgutten.

Jeg tror med hjertet på hånden at Stian Sivertzen ikke har en eneste uvenn i hele verden.

Jeg husker godt han og Stian Aannestad begynte å konkurrere på brettet.

Det var to friskuser som ga bånn gass enten det var i halfpipen, som jo var paradegrenen i KIF og Funkelia, den gangen eller i andre grener.

De representerte den nye generasjonen, som tok opp arven etter Stine Brun Kjeldaas, Anne Molin Kongsgård, Arild Brun Kjeldaas, Halvor Skramstad Lunn og Øystein Wallin.

Og nettopp sistnevnte var et aldri så lite forbilde for Stian, som i junior-VM i Bad Gastein kopierte nettopp forbildet og ble juniorverdensmester i brettcross.

Og nå Stian Aannestad også ble juniormester i det samme VM-et hadde KIF fått en ny generasjon stjerner, som ble komplettert med Silje Norendal litt senere.

Dette var starten på en unik karriere, som har svingt fra elleville gledesscener til dyp fortvilelse.

For sesongen etter at Stian ble juniorverdensmester ble han andremann sammenlagt i verdenscupen.

Det burde strengt tatt ikke vært mulig, men kongsberggutten beviste hvilket unikt talent han var.

Men så skjedde den fatale ulykken i prøve-OL, som gjorde at KIF-guttens karriere kunne vært over der og da, men Stian nektet å la seg knekke.

Med et utrolig pågangsmot kjempet han seg tilbake.

Ja, han kunne faktisk knapt gå, da han prøvde seg igjen.

Jeg var i Saas-Fee i Sveits sammen med Helene Olafsen da KIF-gutten kjørte på brett igjen.

SE BILDENE FRA STIANS KARRIERE HER!

«Alle» som kjente historien måpte og klappet, da Stian var tilbake.

Og han nådde målet om å delta i OL i Vancouver i 2010.

Alt var på stell igjen og femteplassen i Sotsji-OL lovet godt for årene som kom.

Så blir han igjen rammet, og nok en gang kjempet han seg tilbake fra koma og dødens forværelse.

Det er bare utrolig, helt utrolig.

Han drømte om OL i Sør-Korea, og håpet i det lengste han skulle få grønt lys.

Slik ble det ikke.

Det var en vanskelig avgjørelse å ta, men for meg vil du alltid være en helt, en idrettshelt, et forbilde og et fantastisk menneske.

Kanskje det største jeg har møtt.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som skjer i Kongsberg og Numedal. Hjelp oss å være overalt!

Artikkeltags