KONGSBERG: Dokumenter og informasjon Drammens Tidende og Laagendalsposten har hentet inn viser at voldsrisikoen rundt Espen Andersen Bråthen har vært et tema i mange år.

– Faktum er at det er blitt foretatt en rekke voldsrisikovurderinger i løpet av de forløp pasienten har hatt i vårt foretak, og det er ikke slik at konklusjonen alltid har vært at voldsrisiko var ubetydelig. En svært omfattende utredning for flere år tilbake konkluderte med at det fantes en spesifikk risikofaktor som førte til høy voldsrisiko, forteller Sondre Sperle Engebretsen, klinikkoverlege i Vestre Viken helseforetak.

– I de senere år har ikke denne risikofaktoren vært til stede, og dette har bidratt til at voldsrisikoen da ble vurdert mindre uttalt. Men ingen har nok vært uenige i at det fantes risikofaktorer for vold. Spørsmålet helsevesenet må ta stilling til er ikke hvorvidt det finnes risikofaktorer, det er hvorvidt risikoen er så stor at den tilfredsstiller det høye kravet for bruk av tvang som ligger i psykisk helsevernloven, fortsetter klinikkoverlegen.

Likevel viser et tilsyn fra Statsforvalteren fra Oslo og Viken at man at ikke har gjort en god nok vurdering av drapsmannens voldspotensial.

Drapstrusler

Tilsynet tar for seg helsehjelpen Bråthen har fått fra Vestre Viken HF, klinikk for psykisk helse og rus, i perioden fra 2018 og fram til drapene 13. oktober i fjor, men sakkyndige som har laget en rapport til statsforvalteren har også sett på hendelser tilbake til slutten av 90-tallet. I denne rapporten kommer det ikke fram informasjon om utredningen Sperle Engebretsen viser til, men det kommer fram at Espen Andersen Bråthen allerede i 2008 truet med å drepe moren sin med kniv. Det endte med at han ble innlagt på psykiatrisk klinikk i Sykehuset Buskerud HF.

Han hadde da tidligere fått diagnosen paranoid schizofreni. Pasientjournaler snakker i den samme tidsperioden om avhengighet av narkotika og skadelig bruk av alkohol. Journalene omtaler også ting som sosial fobi, angst og atferdsforstyrrelser.

Espen Andersen Bråthen har opp igjennom årene blitt vurdert for voldsrisiko av helsevesenet mange ganger. Svaret har de senere årene vært de samme; lav eller moderat voldsrisiko.

Lav voldsrisiko – så lenge han var edru og ren

I 2010 blir Bråthen ifølge journalene angrepet med kniv av en bekjent. Det endte med at han selv hogg etter den bekjente med kjøttøks og samuraisverd. Det førte til en ny innleggelse, på psykiatrisk avdeling på nå nedlagte Lier sykehus.

Voldsrisikoen ble vurdert som lav – så lenge han holdt seg edru og ren for stoffer.

Han ble overført fra Lier til Bergfløtt behandlingssenter hvor han ble værende til september i 2011. Da han ble utskrevet ble voldsrisikoen vurdert som lav.

Etter utskrivelsen går Bråthen under Kongsberg DPS frem til 2013. Her heter det fortsatt at det er lav voldsrisiko, men at den er høyere ved bruk av rusmidler.

PST

Fra 2013 til 2017 hadde ikke Bråthen kontakt med klinikk for psykisk helsevern og rus i Vestre Viken. Men i den samme perioden, i 2015 dukket Bråthen for første gang opp i PSTs notater. Det etter at kilder kom med en bekymringsmelding om konvertering til islam og radikalisering. Også i 2016 kom Bråthens navn på bordet hos PST og lokalt politi – basert på bekymringsmeldingene fra året før.

I oktober 2017 oppsto det ny kontakt mellom helsevesenet og Bråthen. Han tok selv kontakt med Kongsberg DPS og ville ha slettet sine diagnoser. Men han trakk seg fra utredning og diagnosen med paranoid schizofreni ble stående.

Så gikk det bare drøyt to måneder før han la ut de mye omtalte videoene hvor han fortalte at han hadde konvertert.

Innholdet som ble lagt ut seks dager før julaften ble av flere oppfattet som truende. PST og politiet ble varslet, og de gjennomførte dagen etter en bekymringssamtale med Bråthen.

I følge Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder for kontraterror i PST føler Bråthen seg misforstått, og mente selv at han hadde kommet med et fredsbudskap.

I timene og dagene etter bekymringssamtalen med Bråthen fikk PST og politi meldinger om at han hadde fysisk aktivitet som bekymret. Ingen kan eller vil si noe om hva denne aktiviteten konkret innebar.

PST og lokalt politiet varslet like fullt Kongsberg DPS – varslingen gikk ifølge en sakkyndigerklæring til Bråthens tidligere behandler. Anbefalingen politiet fikk er å ta kontakt med fastlege, mens den tidligere behandleren informerer kommunelegen i Kongsberg. Hvordan dette ble fulgt opp vet vi ikke.

Lavskalaangrep og lav terskel for vold

Når 2017 ble 2018 foretok PST en vurdering av Bråthen. Her kom de fram til at han har lav terskel for vold, og at det kunne være en mulighet for at han kunne utføre et lavskalangrep med enkle virkemidler, noe som per definisjon skjedde 13. oktober i fjor. Samtidig slo PST fast at det var snakk om en psykisk syk mann.

PSTs vurdering formidles i et møte til «politiet i Buskerud» 11. januar i 2018.

Om denne informasjonen ble gitt videre til helsevesenet er ukjent.

På spørsmål til politimester i Sør-Øst politidistrikt, Ole B. Sæverud, om han kjenner til at man lokalt fikk denne informasjonen svarer han følgende:

– Vi kjente til ham rundt denne tematikken. Men tid og sted for når vi fikk opplysninger eller om oppfølgingen var god nok, det kjenner jeg ikke til.

– Hva gjorde dere med informasjonen dere fikk fra PST. Ble den delt med helsevesenet?

– Det er et veldig relevant spørsmål. Og svarene vil komme. Etterforskningen ser på dette. Det samme gjør Politihøgskolen som lager en rapport om hendelsen i Kongsberg. Men nettopp derfor er det viktig at vi ikke legger føringer eller konkluderer med noe før vi får svaret fra retten og rapporten, svarer Sæverud.

– Jeg ønsker ikke å kommentere dette før evalueringsutvalget hos Politihøgskolen har lagt frem sitt arbeid. Det ber jeg om forståelse for.

Politistasjonssjef Håvard Revå ved Kongsberg politistasjon. Han har blitt intervjuet av Politihøgskolen i forbindelse med evalueringen.

De samme spørsmålene er også lagt fram for Morten Ole Pedersen, leder for etterforskningsseksjonen hos politiet i Kongsberg. Han er også intervjuet av utvalget som nå jobber med evalueringen av politiets arbeid, og også han sier at han ikke vil kommentere dette før utvalget har sagt sitt og rettssaken er over.

– I en samtale vurderes han som fiendtlig

I mars 2018, altså to måneder senere tok Bråthen selv kontakt med Kongsberg DPS, og et telefonnotat viser at Bråthen selv ønsket å bli oppringt angående videre behandling. Men psykologspesialisten som forsøkte å kontakte Bråthen fikk ikke kontakt.

Likevel ble det i september 2018 gjort nye vurderinger av Bråthen av DPS i Kongsberg. Han selv ønsket å fjerne diagnoser og benektet bruk av rusmidler. Han ble oppfattet som mistenksom og mulig tankeforstyrret.

I en av samtalene ble han også oppfattet som fiendtlig. Det ble gjort en vurdering på både selvmordsfare og voldsrisiko. Men resultatene ble ikke regnet som gyldige på grunn av at Bråthen underrapporterer. Diagnosene blir stående.

Drapstrusler

Så går det et halvt år: I mars 2019 mente Bråthen at to butikkansatte prater «dritt» om han.

Det endte med at han truet med å drepe de to.

Han blir innlagt på psyiatrisk avdeling på Blakstad fordi han kan være til fare for andre.

Her var det flere eksempler på det helsevesenet omtaler som «underlig atferd/utsagn». Han ville kaste mat, flyttet senga inn på badet og la madrassen på gulvet. Når han ble spurt om han hørte stemmer ble han intens og svarte truende om at det ville han ikke snakke om.

Blakstad tok også en telefon til politiets operasjonssentral for få informasjon om alvorlighetsgraden i drapstruslene. I journalene heter det at svaret var at politiet ikke oppfattet truslene som alvorlige eller direkte. I tilsynssaken fra statsforvalteren i Oslo og Viken får Blakstad kritikk for at man ikke spør politiet grundigere om deres kontakt med Bråthen i årene 2011 til 2019.

I løpet av de to ukene han er på Blakstad vurderes voldsrisikoen som lav basert på klinisk ustrukturert vurdering, men senere i oppholdet vurderes voldsrisikoen som moderat forhøyet.

Det fattes også et vedtak om at tvungent psykisk helsevern oppheves.

Det fattes beslutning av at pasienten er samtykkekompetent på tvilsomt grunnlag.

– Ufullstendig voldsvurdering

Ved utskrivelsen kommer det fram at politiet ble varslet om vedtaket og at det ble anbefalt at Bråthen tas inn til avhør så fort som mulig. Om det skjedde vet vi ikke.

De sakkyndige som på oppgave fra Statsforvalteren har gjort en faglig vurdering av Bråthens helsehjelp før drapene i Kongsberg slår uansett fast at det har vært «Manglende strukturert voldsrisikovurdering ved Blakstad. Dette øker risiko for at særlig de historiske leddene i voldsrisikovurderingen kan ha blitt ufullstendig kartlagt».

Statsforvalteren stiller seg bak de sakkyndiges vurderinger i sin tilsynssak mot Vestre Viken HF. I tilsynssaken fra Statsforvalteren heter det også i forbindelse med drapstruslene at «Det er dokumentert opplysninger fra møtet mellom politi og Kongsberg DPS at politiet vurderte at pasienten hadde økt voldsrisiko».

Når dette møtet fant sted vet vi ikke.

I rapporten heter det også at:

“Selv om journalen ikke gir et klart grunnlag for å påstå at pasienten oppfylte farekriteriet på tidspunktet for utskrivelsen, er det grunn til å tro at en grundigere voldsrisikovurdering ville ha frembragt opplysninger som ville vist at pasienten utgjorde en “nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse” og dermed oppfylte farekriteriet”.

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Statsforvalteren mener dette «ikke fullt ut var i tråd med god praksis», men slår samtidig fast i sin tilsynssak at Bråthens behandling totalt sett ikke har vært uforsvarlig.

Klinikkdirektør Kirsten Hørthe og klinikkoverlege Sondre Sperle Engebretsen i Klinikk for Psykisk Helse og Rus i Vestre Viken understreker også at behandlingen totalt sett ikke har vært uforsvarlig, men er enige i kritikken de har fått.

– Vår interne hendelsesanalyse viser det samme som Statsforvalteren påpeker. Vi må bli bedre når det kommer til vurdering av voldsrisiko. Det kom nye retningslinjer i 2018, og vi må følge dem mer nøyaktig. Samtidig er det viktig å understreke at metoden voldsrisikovurdering ikke er perfekt. Selv når alt gjøres nøyaktig etter boka vil man ikke kunne forutsi alle tilfeller av vold, sier Sperle Engebretsen.

– Dette kan være spesielt vanskelig for pasienter som ikke har utøvd alvorlig vold, men som bare har sagt eller gjort noe skremmende eller påfallende. Å gardere seg fullstendig ville bety høyt nivå av tvangsbruk og fysisk kontroll med alle pasienter i den gruppen, til tross for at de aller fleste aldri vil skade noen. Hvilken samfunnsutvikling vi ønsker på dette feltet er et viktig spørsmål, som bør avgjøres med demokratiske virkemidler, fortsetter han.

Fem minutters samtale

Etter utskrivelsen fra Blakstad gjenopptas poliklinisk oppfølging av Bråthen på Kongsberg DPS. Etter flere forsøk på komme i kontakt med Bråthen fikk Kongsberg DPS kontakt og han møtte til time i april i 2019.

Men timen ble bare en samtale på fem minutter. Bråthen gjorde det klart at han ikke ønsket noen oppfølging.

Selv om samtalen bare var på fem minutter vurderes det likevel til at voldsrisikoen er moderat, og at det var en noe forhøyet fare for selvmord – « … men det fremkommer ikke av pasientsamtalen at dette er aktuell problematikk…». DPS lot diagnosen paranoid schizofreni bli stående.

– Det er ikke uvanlig at møter med pasienter som ikke ønsker hjelp og ikke er på tvang blir korte. Da må vi basere oss på historisk informasjon, i tillegg til det vi rekker å oppfatte i samtalen, sier Sperle Engebretsen.

I 2020 fortsatte hendelsene med Bråthen, og tidlig på året ble det gjennomført en prejudisiell observasjon av ham i forbindelse med en tidligere straffesak – som ble henlagt. Hvilken straffesak eller hva som ble konklusjonen i observasjonen er uvisst.

Truet med å drepe sin far

I mai 2020 ilegges Bråthen et besøksforbud mot sine foreldre. Denne gangen truet han med å drepe sin far. Han la også igjen et våpen på en sofa – noe som ble tolket som en trussel. Noen dager senere brøt han besøksforbudet, noe som førte til væpnet politiaksjon fra politiets side.

Bråthen ble motvillig tatt med til legevakt. Hva det førte til er ukjent. Men besøksforbudet ble opprettholdt fram til utgangen av november.

I september i 2020 kom NAV med en bekymringsmelding. De mente Bråthen kunne lide av vrangforestillinger. En fastlegevikar ringte til DPS Kongsberg og fortalte om NAVs bekymring. Anbefalingen fastlegevikaren og NAVs saksbehandler fikk er å ringe Bråthen tilbake om en uke. Fastlegen ble anbefalt å ringe tilbake om en uke om vedkommende har flere spørsmål. Hva som skjedde videre her er også uvisst.

Forskjellige vurderinger

Kort fortalt viser denne gjennomgangen, som etter all sannsynlighet mangler informasjon om hendelser som vi ikke kjenner til, at politiet og PST i 2018 mente at Bråthen hadde en lav terskel for vold og at han var kapabel til å gjennomføre en lavskalangrep, mens han i årene etter vurderingen har truet med å drepe flere personer og politiet har snakket om forhøyet voldsrisiko. I den samme perioden har altså helsevesenet flere ganger vurdert at Bråthen utgjorde en lav eller moderat voldsrisiko – og at han er samtykkekompetent.

– PST sier altså i 2018 at han har lav terskel for vold og at han kunne utføre et lavskalaangrep. I tiden etter truer han med å drepe flere. Samtidig kommer det fram at helsevesenet flere ganger i den samme perioden slår fast at han har en lav voldsrisiko, til tider moderat voldsrisiko. For utenforstående kan det se rart ut?

– Det forstår jeg, svarer politimester Ole Bredrup Sæverud i Sør-Øst politidistrikt.

– Deles det nok informasjon mellom politi og helse?

– Vi i politiet kan nok bli flinkere til å dele informasjon. Men generelt sett har nok vi lettere for å dele info med helse av polisiære hensyn, enn det helse har å dele med oss på grunn av personvernet. Og i prinsippet er det et riktig system.

Politimester Ole Bredrup Sæverud i Sør-Øst politidistrikt.

Likevel mener Sæverud det er umulig å svare på om informasjonsdelingen mellom etatene er god nok.

– Vi kan ikke komme dit at det er fri flyt. Folk skal i prinsippet eie sine helseopplysninger selv. Ellers kan det bli vanskelig for enkelte å søke helsehjelp.

– En av Statsforvalterens viktigste påpekninger var at politiet satt på informasjon, og at dersom den hadde blitt identifisert hos oss så kunne det påvirket voldsrisikovurderingen. Det var ikke slik at politiet ikke ble kontaktet, men måten de ble kontaktet på førte til at man ikke fikk ut informasjonen det er snakk om, sier klinikkdirektør Hørthe og klinikkoverlege Sperle Engebretsen og fortsetter:

– Vi ser at vi kontakter hverandre på måter som ikke har potensial til å føre fram, det har vært veldig tydelig i denne saken.

– Vi trenger en tydeligere tjenestevei å gå – begge veier. Det er mange som er enige om at det er et stort forbedringspotensial for samhandlingen med politiet. Derfor jobber vi også med å få på plass møteplasser hvor etatene kan snakke sammen, sier Hørthe.

– Generelt opplever jeg samarbeidet med helsevesenet som bra. Men, taushetsplikten kan til tider komme i veien for kommunikasjonen mellom oss, sier politistasjonssjef Revå.

Terskelen for tvang og samtykke

– Er terskelen for samtykkekompetanse og tvang lagt for høyt?

– Vi ser at det er en økning av folk som blir dømt til tvungen psykisk helsevern. Så er det slik at vi ønsker å bruke så lite tvang som mulig, samtidig som vi må bruke tvang når det er nødvendig. Nå er det departementet og politikerne som lager regelverket, men det er viktig å evaluere lovverket og snakke om utfordringene, svarer Hørthe.

– Utnytter man det lovverket som allerede foreligger godt nok?

– Det er potensial for å bedre forståelse av lovverkene som regulerer de ulike virksomhetene. Vi må uansett sette våre folk i best mulig stand til å utøve det departementet og politikerne allerede har bestemt, svarer hun videre.

Politimester Sæverud er også opptatt av at man ser på om etatene har de riktige arenaene å for å snakke sammen og om regelverket er godt nok. Samtidig som man sitter på god nok kompetanse til å benytte det regelverket som allerede eksisterer.

– Det kom en lovendring i 2017 som gikk på både samtykkekompetanse og tvang. Prinsippet går jo på at det skal være en høy terskel for å frata folk samtykkekompetanse for seg selv og egen helse, samt å utøve tvang. Alle er jo enige i at det er en god tanke.

– Men i politiets risikovurdering for 2021 stilles spørsmålet om terskelen for tvang og samtykke har blitt satt for høyt. Jeg har ikke svaret, men det er viktig at vi debatterer dette.

Artikkelserie

  • Denne saken er en del av en artikkelserie som skal sette søkelys på det offentlige hjelpeapparatet innenfor rusavhengighet og psykisk helse.

  • Serien er et samarbeid mellom Drammens Tidende og Laagendalsposten.

  • Har du tips til saker, kontakt oss gjerne.

– I barndommen var han «verdens snilleste»

Derfor skriver vi om livet til gjerningsmannen

Les også

Har gransket helsehjelpen etter drapene i Kongsberg – sykehus får kritikk for diagnosebytte

Hvorfor ble ikke drapsmannen plukket opp?

– En av de mest alvorlige sinnslidelsene vi har

Kongsbergdrapene: Alle ofrene drept med kniv

– Hadde vi sett hvor han stakk, så hadde jo vi fulgt etter

Kongsbergdrapene: Kastet kniv mot politiet før pågripelsen

Dobbelt så mange dømt til tvungen psykisk behandling

Espen Andersen Bråthen om Kongsberg-drapene: – Angrer og erkjenner straffskyld

Tror ikke det handler om ekstremisme eller terrorisme