Et partimedlem fra grasrota av Oslo MDG henvendte seg til meg på Blindern fredag formiddag. Han skulle overbevise meg og andre studenter som enda ikke hadde stemt om at MDG var det riktige valget.

Selv var jeg på vei til studieseminar. Der skulle vi diskutere en forskningsartikkel om politiske rådgivere i norske departementer. På vei til seminaret gikk tankene fort til at en håndfull av disse, i all fall periodevis, må ha hatt en noe travel sommer. Ja, jeg henviser til habilitetssakene til Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og Anniken Huitfeldt.

Disse sakene har preget denne valgkampen, på godt og vondt. På godt fordi det er en viktig del av samfunnsdebatten at habilitetsbrudd blir oppdaget og diskutert. Dette er en av pressens viktigste oppgaver. På vondt fordi det kan tenkes at den totale mengden med slike saker er med på å bygge opp om en slags politikerforakt, som demokratiet ikke er tjent med. Forskning viser at individers oppfattelse av korrupsjon blant politikere har en av de mer markante effektene på personens tilfredshet med demokratiet. Heldigvis er en av de mange fordelene ved det demokratiske systemet vi har i Norge at Stortinget fører kontroll over Regjeringen gjennom parlamentarismen. Det skal derfor bli spennende å følge den kommende saksgangen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Selv om sommerens habilitetssaker har fått mye oppmerksomhet i valgkampen, så er det essensielt å huske at det hverken er Brenna, Trettebergstuen, Borten Moe eller Huitfeldt som stiller til valg i din kommune. Det er heller ikke Bjørnar Moxnes, eller Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes. De som stiller til valg er engasjerte lokalpolitikere som brenner for å bidra til et bedre lokalsamfunn for deg og meg!

Tilbake til mitt møte med mannen fra MDG på Blindern: Han lurte på om jeg hadde stemt. «Nei», svarte jeg, og la raskt til at jeg allerede hadde bestemt meg for hvilket parti jeg vil avgi min stemme til på mandag. Da svarte han «fantastisk, godt valg!» Denne korte samtalen fanger opp noe av det vakreste ved det norske demokratiet. Nemlig at vi har ytringsfrihet og frie valg, der vi respekterer hverandres meninger. Demokratiet og deltakelse er på mange måter et gode i seg selv, selv om studenten i dette tilfellet ikke nødvendigvis skulle stemme MDG.

Slik er det ikke overalt, og vi trenger ikke å se lenger enn til vår store nabo i øst. I en tid preget av global demokratisk tilbakegang og krig i Europa håper jeg vi kan støtte opp under demokratiet i Norge med en høy valgoppslutning, til tross for at oppslutningen normalt er noe lavere ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgdeltakelsen er på mange måter en lakmustest for demokratiets tilstand.

Oppfordringen til å stemme går særlig til yngre velgere, da dette er en gruppe som er underrepresentert i valgdeltakelsen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun 47 prosent av andregangsvelgerne stemte ved lokalvalget i 2019. For å være med å påvirke den fremtiden du selv skal være en del av er det viktig å stemme. Hvis du ikke stemmer, så er det alle andre som bestemmer. Frank Aarebrot, som var professor ved institutt for sammenliknende politikk på UiB, sa det så klinkende klart:

– Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst.

Så kan det på den andre siden være vanskelig å finne det perfekte partiet. Heldigvis holder det å finne det partiet du er mest enig i og som fronter de viktigste sakene for deg.

Derfor, hvis du ikke allerede har benyttet deg av stemmeretten, møt opp på valglokalet og stem på mandag! Støtt opp under det norske demokratiet! Det skal i all fall jeg - godt valg!