Sommerferien er nå like rundt hjørnet, og akkurat nå sitter det mange nervøse, engstelige og utmatte unge mennesker og gjør seg klar for å prestere på eksamen. Jeg kan kjenne igjen følelsen, det eneste jeg gledet meg til var at det skulle være over, og at ferien kunne begynne.

Jeg har tidligere skrevet et leserinnlegg og blitt intervjuet i Laagendalsposten hvor jeg gikk ut mot karakterjaget, og at jeg heller ytret ønske om et system som gikk på motivasjonsbrev, intervju og spesifikke tester tilpasset hvert lærested i stedet for karakterer. I dag er det som hovedregel karakterer fra videregående som avgjør i tillegg til ekstra poeng som feks fullført førstegangstjenesten, alder eller folkehøyskole.

For min del er det nå noen år siden jeg gikk ut av videregående, og mye har skjedd siden den tid. Jeg tok ikke videregående som et ordinært løp på grunn av sykdom, men gikk for noe som kalles for 23/5-regelen. For å oppnå den generelle studiekompetanse ved hjelp av 23/5-regelen må du fylle minst 23 år i søknadsåret, og må ha dekt opp alle de seks obligatoriske basisfagene som hører til i pakken. I tillegg må du dokumentere minst fem års heltids yrkespraksis/utdanning. Dette høres kanskje komplisert ut, men det er ikke så vanskelig som man skal ha det til og tiden frem til 23 år går fort. Dette tilbudet var helt ypperlig for de som sliter med å følge ordinært opplegg.

Poenget med å fortelle min historie er at jeg vil prøve å formidle til de menneskene som har sine vansker, at det finnes mange muligheter utenom det ordninære løpet. Selv om dere ikke får firere, femmere og seksere, så skal dere absolutt ikke føle dere dårligere enn andre. Det finnes mange veier til rom hvis man bare tenker litt utenfor boksen. Det er mange interessante studier man historisk kan komme inn på, uansett karakternivå.

Hvis du har gode karakterer, men ikke gode nok til å komme inn på de mest populære studier med krevende opptakskrav, så finnes det allikevel masse muligheter. Du kan ta studier i utlandet, som i tillegg til relevant kompetanse gir deg erfaring med andre kulturer og språk som er veldig nyttig.

Etter videregående og frem til den dag i dag har jeg opparbeidet meg mye erfaringer innenfor forskjellige yrker, samt at jeg har tatt et ett års studie/kurs som medisinsk sekretær som var helt åpent. Nå fyller jeg 23 år og har søkt på fire forskjellige bachelorstudier, hvor det ikke har vært karakterkrav de siste årene. Dette viser at det er muligheter, også for de som sliter seg til en generell studiekompetanse med ikke alt for høyt karaktersnitt.

Så budskapet mitt er at det finnes håp, ikke sammenlign deg med andre. Jeg selv trodde alt var håpløst, og at jeg ikke ville komme noen vei. Det er først nå jeg innser hvor mange veier man kan gå, og hvor mange muligheter som finnes. Ikke mist håpet alle dere som sitter og gruer dere til eksamen, eller dere som kanskje har falt ut av skolen allerede. Ikke gi opp, det finnes muligheter uansett om du velger videre studier eller jobb.