Suttekluten forteller at han av ukjent årsak har blitt forlatt, men han er ganske sikker på at det var et hendig uhell. Han er ikke bitter, men har et sterkt ønske;

– Jeg vil bare hjem, sier suttekluten, der han henger på et skilt, rett etter avkjøringen til Kløversvingen.

Han er usikker på hvor lenge han har hengt der og forteller at det begynner å bli kjedelig i lengden. Ensomt er det også. På toppen av det hele kom det et skikkelig regnskyll lørdag, så nå er han våt og pjuskete i pelsen.

Problemet er bare at han ikke kommer seg ned på egen hånd. Han husker heller hvor han bor, eller hva eieren heter.

– Husker du ditt eget navn, da?

– Nei, det husker jeg ikke, men du kan kalle meg Tass.

«Tass» tror eieren er litt for ung til å lese dette selv, men håper foreldrene til eieren kan lese og at de snart kommer og henter han.

– Det hadde vært fint, sier han optimistisk.