Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Scala Eiendom ved Herman Lyngved Hauge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg fra Herman Lyngved Hauge kommer han med flere kommentarer angående siste ukers debatt om handelsstrategi. Det er flere ting i innlegget som gjør at jeg synes et tilsvar er på sin plass.

Lyngved Hauge starter innlegget sitt med at han og Scala Eiendom synes vedtaket som har blitt gjort i UMU virker vilkårlig og skreddersydd Biltema. Der er vi enige. Jeg mener det bør gjøres en grundig analyse av dagens handel. Man bør også se på en eventuell handelslekkasje og størrelsen og rotårsakene til denne, samt konsekvensene av å flytte større deler av handelen utenfor sentrum. Først da kan man gjøre en informert avgjørelse. Men det er nok ingen hemmelighet at jeg tror en slik analyse vil vise at å tillate virksomheter som Biltema utenfor sentrum kan være til gode for Kongsberg-samfunnet.

Hva dreier debatten seg om?

Så kommer vi til punkt nummer to i Lyngved Hauge sitt innlegg. Her skriver han “Biltema behandles og omtales som en aktør som kun selger plasskrevende varer, altså varer som traktorer, trelast og bildeler.”

Her viser han at han ikke har fått med seg hva store deler av den lokale debatten dreier seg om. Jeg har ikke lest at noen i debatten påstår at Biltema kun selger plasskrevende varer, eller at de ikke selger andre varer. Det mange av oss argumenterer for er at kravene for hvem som skal kunne etablere seg utenfor sentrum er for strenge. Vi mener at kravene bør endres, slik at for eksempel Biltema, Jula og Europris vil oppfylle kravene. De fleste av oss argumenterer heller ikke for en full frislipp for all handel utenfor sentrum, selv om noen nok også mener det.

Debatten om hvor denne grenseoppgangen skal gå har eksistert helt siden Europris fikk midlertidig dispensasjon til å etablere seg utenfor sentrum for godt over ti år siden. Vi kunne lese at lokalpolitikerne ville trekke tilbake dispensasjonen allerede i 2009, og siden har diskusjonen gått. Så å forenkle dette til å kun være en debatt for og imot Biltema blir etter min mening helt feil.

Neste punkt fra Lyngved Hauge er at Biltema og tilsvarende aktører fikk tilbud om å etablere seg i Sølvparken. Biltema har sagt at de ønsker seg mellom 6.000 og 7.000 kvadratmeter på ett plan, jeg ser ikke hvordan dette kunne blitt oppfylt i Sølvparken. Og nå er det nå slik at en virksomhet som Biltema må kunne bestemme selv hva de mener oppfyller kravene de har til lokaler og plassering. Det ikke slik at andre kan si “Vi mener dette holder for dere, da får dere klare dere med det”. Da er Biltema i sin fulle rett til å takke nei. Ut fra hvor tregt det har gått å få leietakere i Sølvparken så kan vel noe tyde på at utbyggerne ikke oppfylte ønskene til potensielle leietakere i like stor grad som de trodde.

Press fra Biltema?

Lyngved Hauge skriver så at Biltema “presser” politikerne i kommuner rundt omkring til å gi de dispensasjon. Biltema er frie til å prøve å overbevise politikere rundt omkring i landet til å se sitt synspunkt på akkurat samme måte som alle andre. Han gjør jo akkurat de samme selv, gjennom intervjuer i lokalavisa, leserinnlegg og høringsuttalelser. Hvordan er dette annerledes enn det Biltema gjør?

Dersom han mener at Biltema utøver et utilbørlig press, eller at noe ikke har gått riktig for seg, så er det sikkert mange nyhetsredaksjoner som er interessert i tips. Eller mener han at våre folkevalgte rundt omkring i landet generelt ikke klarer å ta informerte avgjørelser, men lar seg presse av særinteresser? Dette er i så fall et demokratisk problem, og ikke noe man kan laste Biltema for.

Handelslekkasje

Han skriver så: “Hvorfor mener Wærp at den eneste løsningen for å bekjempe handelslekkasje, er å etablere disse kjøpesentrene utenfor sentrum?” Jeg utfordrer Lyngved Hauge til å vise meg hvor jeg har skrevet at jeg mener etablering av varehus utenfor sentrum er eneste løsningen for å bekjempe handelslekkasje.

Å tillegge debattmotstandere meninger eller uttalelser uten å ha dekning for det hører ikke hjemme i den offentlige debatten. I innlegget han svarer på skriver jeg jo nettopp at jeg mener man bør foreta en analyse av handel, handelslekkasje og konsekvensene av å endre politikken før man gjør et vedtak. Men dette avsnittet i innlegget mitt forbigår Lyngved Hauge i stillhet.

Kommentarene mine om handelsanalysen fra 2013 blir heller ikke svart på. I denne kan man lese følgende:

De fleste av våre nabokommuner i Buskerudbyen har større omsetningsvekst i detaljvarehandelen enn Kongsberg. I tillegg til Øvre Eiker, er det Lier som har hatt den kraftigste veksten. En omsetningsvekst i Kongsberg på 4,4% er svært lav tatt i betraktning den utviklingen byen har på en rekke andre områder som har betydning for detaljvareomsetningen.

Og:

Sammenligner man med øvrige kommuner i Buskerudbyen –handelsbyer i Vestfold og Telemark, er imidlertid omsetningen pr innbygger lav. Det kan tyde på en betydelig handelslekkasje.

Innlegget til Lyngved Hauge hopper også elegant bukk over avsnittet i innlegget mitt om der jeg undrer hvorfor en analyse fra 2019 kan tyde på at sentrumshandelen i Hønefoss har klart seg vel så bra, om ikke bedre enn i Kongsberg. Selv med en samling “Big Box Stores” som Biltema og Jula utenfor sentrum av Hønefoss.

Jeg sier ikke at endring av handelsstrategien er eneste svaret på handelslekkasje, og utfordrer igjen Lyngved Hauge til å vise meg hvor jeg har skrevet det. Men jeg erkjenner i alle fall at handelslekkasje er et problem, noe jeg ikke har sett så mye av fra mine meningsmotstandere.

Generelt synes jeg at innlegget bærer preg av “cherry picking”, et uttrykk som brukes i overført betydning om å plukke ut enkelte fakta som støtter ens egne meninger samtidig som man overser andre opplysninger som motsier disse meningene.

Hva var adressen igjen?

Når det gjelder neste avsnitt vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Her gjøres det et poeng at det ikke er Mjøndalen sentrum handelslekkasjen er til, men handelsområdet Orkidehøgda. Det viktigste poenget i debatten er vel ikke adressen man drar til i nabokommunen, men at mange drar ut av kommunen. Selv bruker jeg ofte uttrykket “Eikerbygdene”, siden jeg regner med at vi også har en viss handelslekkasje til Krokstadelva på andre siden av Drammenselva.

Han skriver også at det er stille gater og lite liv i Mjøndalen sentrum, men jeg tror ikke en kjøretur gjennom Kongsberg sentrum vil være så veldig forskjellig. Og igjen så er dette en subjektiv beskrivelse, ikke kvantifiserbare fakta. Og nettopp kvantifiserbare fakta er noe som jeg etterspør gang på gang.

Forretningene i tidligere Nedre Eiker kommune ligger nå en gang der de gjør, og da kan vi ikke bare lukke øynene, putte fingrene i ørene og late som de ikke finnes. De eksisterer, og man kan ikke ignorere at de sannsynligvis fører til handelslekkasje fordi vi ikke har det samme tilbudet innenfor kommunegrensene.

Til slutt kommer Lyngved Hauge til Tuven-senteret i Notodden. Her skriver han at Scala Eiendom arvet situasjonen som del av en større portefølje, og at utviklingen neppe kan reverseres. En ting er å reversere utviklingen, en annen ting er å akselerere problemet. Ut fra det Lyngved Hauge skriver om Mjøndalen og Kongsberg kan mye tyde på at han mener handel utenfor sentrum er den største trusselen mot levende sentrum generelt. Hvordan henger dette da sammen at Scala eiendom i disse dager utvider Tuven-senteret? Vil ikke dette forverre situasjonen for Notodden sentrum?

Jeg reagerer også litt på bruken av ordet “livsfarlig”, for meg bør man kun bruke det når det faktisk er snakk om fare for menneskeliv. Men det kan man vel ikke forvente i en mediehverdag hvor alle ifølge riksmediene “raser” ved den minste uoverenskomst, og man er “sjokkert” bare man hever på øynebrynene.

Hva gir et levende sentrum?

Hva som fører til et attraktivt og levende sentrum er det også en viss uenighet om. Mens man tidligere har fokusert nesten utelukkende på handel, kan man lese følgende i en rapport fra Vista Analyse:

Gjennom flere tiår har det fra offentlige myndigheters side vært arbeidet målrettet for å holde handelen i sentrum. Hensikten har vært å bidra til økt bruk av sentrum. En undersøkelse gjennomført i England, har en mer nyansert analyse av hva som skaper vitalitet i bysentrum. Den konkluderer med at antall kontorarbeidsplasser lokalisert i sentrum er en kritisk suksessfaktor for bysentrums vitalitet. Og viktigst av disse er kompetansearbeidsplassene. Å lokalisere kompetansearbeidsplasser tett på de kollektive knutepunktene bidrar til redusert transport og flere kunder i bysentrum, noe som igjen gir godt grunnlag for handel og service

Undersøkelsen det refereres til er interessant lesing for alle som engasjerer seg for byutvikling, selv om funnene fra Storbritannia ikke nødvendigvis kan overføres direkte til Norge.

Jeg avslutter med det jeg har sagt tidligere. Jeg sier velkommen til en faktabasert debatt, der man understøtter argumentene sine, men ofte har jeg inntrykk av at mange bare kommer påstander uten at de underbygges. Og jeg gjentar oppfordringen til de som engasjerer seg i denne saken: Send inn en høringsuttalelse, alle kan gjøre det.

Nå har jeg skrevet mangt et leserbrev i denne debatten over måneder og år, så dette blir mitt siste innlegg i debatten om handel utenfor sentrum.

Kommentarer til denne saken