Kondolerer! Jeg kan aldri si at jeg vet hvordan dere som er pårørende etter hendelsene i Kongsberg har det, men jeg har sittet på den samme stolen i en rettssal.

Jeg har hatt det samme håpet før en rettssak. Det samme håpet om svar på det alle lurer på? Hvordan kunne dette skje med min mor?

Mens jeg venter på mine fem minutter for å fortelle verden hva hun betød for oss og hennes historie. Hvor jeg etterpå kommer på de tingene jeg glemte å si, som for alltid forblir uuttalt for offentligheten.

Underveis i rettssaken går det opp for deg at den ikke er der for å hjelpe deg som pårørende med å finne svar, eller for at samfunnet skal forbedres slik at det ikke skjer igjen.

Hele rettssaken er der for gjerningsmannens skyld, for å sikre hans rettssikkerhet og at samfunnet håndterer han i forhold til menneskerettighetene.

Det er veldig enkelt å forklare at dette er en syk mann som trenger hjelp, men hva med resten av oss?

Hva med vårt kollektive behov for sikkerhet? En av statens forpliktelser i forhold til den europeiske menneskeretts konvensjonen er å beskytte innbyggerne sine mot vilkårlig vold.

Hvordan er samfunnets forpliktelser ivaretatt når en person gjentatte ganger har utøvd vold som tilfeldigvis ikke er grov nok til å straffes. Hvem har ansvaret for å unngå at voldsutøvelse skjer igjen eller eskalerer?

Jurist Øyvind Holst har skrevet en doktorgrad om samfunnsvernets begrensninger. Han har tidligere uttalt: «Vi vet ikke hva som er justissektorens, helsesektorens og kommunesektorens ansvarsområde.»

Det er nevnt tre punkter i kommentaren; Svarene vi ikke fikk. Ingen av de punktene kommer dessverre til å gi svar på et av mine viktigste spørsmål: «Hva er kommunesektorens ansvarsområde?»

Trussel vurderingen fra Politidirektoratet for 2022 sier;

«Det er sannsynlig at det vil bli en økning i voldsutøvelse begått av personer med alvorlig psykisk sykdom. Det er mulig at antall grove voldshendelser utøvet av personer med alvorlig psykisk sykdom vil fortsette å øke. Det er meget sannsynlig at enkelte hendelser vil medføre tap av liv.»

Jeg håper Kongsberg kommune kan finne ut hvilket ansvar de hadde, og hvis de ikke hadde det - hvem sitt ansvar er det. Så kanskje unngår vi et nytt Kongsberg et annet sted i landet?

Statsforvalteren uttalte av det ikke var noe avvik i oppfølgingen fra Kongsberg kommunes helsetjeneste, men hvis fem drap kan skje uten at det er noen avvik bør man kanskje se på regelverket?

UKOM sin rapport knyttet til min mor ble avsluttet et år før gjerningsmannen ble drapsmann og overført til Haugesund kommunes helsetilbud. Der finnes det etter tre år fortsatt ingen evaluering av hendelsene det siste året før drapet.

Vær så snill, ikke la flere oppleve det å miste sine fordi vi ikke ønsket å lete etter svar. La ikke rettssaken også bli et punktum for å lete etter svar.