Gå til sidens hovedinnhold

Sykkelbyen Kongsberg – må den tråkkes i gang igjen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kongsberg har i mange år kalt seg «Sykkelbyen Kongsberg», og hatt et mål om en sykkelandel på 15 %. I tillegg lanserte Kongsberg Venstre begrepet «Gåbyen Kongsberg» i 2019, med en mål om å utvikle byen slik at det er lett, trygt og hyggelig å være fotgjenger. I det siste kan det virke som om satsingen på Sykkelbyen Kongsberg har stoppet litt opp, og at vi kanskje trenger å tråkke den litt opp i fart igjen.

Vi i Kongsberg Venstre tror vi har potensial til å få enda flere til å gå eller sykle ved noen enkle grep for å legge til rette for både syklende og gående. Økt bruk av sykkel eller beina er bra både for folkehelse og miljø.

Sammenhengende traseer

Noe som er viktig er for å få folk til å sykle er et sammenhengende sykkelveinett, uten for mange «systemskifter», det vil si skifter mellom forskjellige løsninger for syklende. I den vedtatte sykkelplanen for Kongsberg kommune omtales systemskifter:

«Et sammenhengende veinett for sykkeltrafikk kan bestå av flere typer systemløsninger, men det er viktig at syklende opplever kontinuitet i veisystemet. Det bør tilstrebes å ha færrest mulig systemskifter. Det krever at et system som er valgt brukes over lengre strekninger. Særlig viktig er det at skifte mellom ensidige løsninger (sykkelvei (evt. med fortau), gang- og sykkelvei) og tosidige løsninger (blandet trafikk, sykkelfelt (evt. sykling i kollektivfelt eller sykkelgate) ikke skjer hyppig.»

Et godt eksempel på hvor dette prinsippet kunne vært fulgt bedre, er området fra Nybrua til Klokkerbakken. Her er det fire skifter på et par hundre meter.

Vedlikehold av eksisterende løsninger

Vedlikehold av de løsningene man har er også viktig. Sykkelfeltet på Nybrua sto tidligere umarkert i lang tid før den ble markert opp på nytt igjen.

Et annet eksempel er den lysregulerte overgangen på Sandsværveien. Her ble det satt opp en egen trykknapp for syklende, slik at de slapp å vente på grønt lys. Denne knappen vært ute av drift lenge, uten at jeg har fått med meg noen begrunnelse hvorfor.

Bedre tilrettelegging ved veibygging

Litt lenger bort i Sandsværveien ble det bygd en ny rundkjøring og veiforbindelse ned til nye E134, og samtidig ble det bygget ny gang- og sykkelvei. Her ble det opprinnelig ikke lagd noe fotgjengerovergang, selv om Statens vegvesen i sine egne håndbøker anbefaler gangfelt «som del av et gangnett» der fartsgrensen er 50 km/t og nedover.

Gangfeltet kom etter hvert, men ved neste rundkjøring på veien ned mot E134 er fortsatt ikke kommet noe gangfelt.

Mer sykkelvei med fortau istedenfor gang- og sykkelvei

Syklistene kommer dessverre ofte litt mellom «barken og veden». Ved sykling i veibanen har man lavere fart enn bilistene, noe som kan føre til konflikter. Og ved sykling på gang- og sykkelvei så har syklistene mye større fart enn de gående.

Hvis man ser på steder med virkelige stor andel syklende, som Amsterdam, så ser man ofte et fysisk skille mellom alle de tre trafikkgruppene, særlig der det er stor trafikk. Dette bidrar til å senke konfliktnivået, og gjøre det tryggere i trafikken for alle.

Med dette i tankene, bør man være flinkere til å vurdere sykkelvei med fortau ved etablering av nye traseer for gående og syklende, noe som også nevnes i sykkelplanen.

Her mener jeg vi gikk glipp av en stor mulighet i forbindelse med nye E134, hvor det også ble gjort mye arbeid med gang- og sykkelveier langs den nye veien. Enkelte steder har gang- og sykkelveien blitt merket med gul midtstripe på grunn av bratte bakker eller uoversiktlige svinger. Selv om både syklister og fotgjengere følger merkingen kan skumle situasjoner fortsatt oppstå på grunn av fartsdifferanse og dårlig sikt. Sykkelvei med fortau hadde løst dette på en klart bedre måte.

Det er viktig å ikke gå glipp av flere fremtidige muligheter hvor sykkelvei med fortau kan være en bedre løsning. Man bør vurdere sykkelvei med fortau oftere istedenfor å bygge gang- og sykkelvei av «gammel vane».

Sykkelkommunen Kongsberg?

Med den økende populariteten til elsyklene har det blitt enklere og raskere å sykle for de som har et stykke til jobb, butikken og andre steder man trenger transport. Hva som kan regnes som «sykkelavstand» har økt. Da er det viktig å se kommunen som en helhet og se på tilbudene litt utenfor sentrum også.

Selv er jeg vokst opp ved Skollenborg, og jeg var nok ikke alene om å være nervøs hver gang jeg syklet mellom Skollenborg Stasjon og Rudsmoen på vei til skolen på slutten av 80-tallet. Svingete, uoversiktlig og med masse gjennomgangstrafikk på riksveien, og helt uten fortau eller gang- og sykkelvei. Og slik er det fortsatt, over 30 år senere.

Kongsberg Venstre liker å snakke om hele kommunen, ikke by og bygd som motsetninger. Kongsberg skal være et godt sted å bo med gode tilbud for alle, uansett hvor i kommunen de bor.

Så kanskje vi rett og slett skulle begynne å snakke om «Sykkelkommunen Kongsberg» samtidig som vi tråkker oss opp i fart igjen?

Kommentarer til denne saken