(Drammens Tidende)

Drapene på Kongsberg preger en hel by, og oss som deres gode naboer. På Kongsberg lever mange etter den gamle vanen at man ikke behøver å låse ytterdøra. Det begynte de med onsdag kveld.

Fem mennesker lå døde igjen i Hyttegata på Kongsberg tidligere denne uken, i et av de verste massedrapene på norsk jord i nyere tid.

Espen Andersen Bråthen (37) er født i Drammen og oppvokst på Kongsberg, og har erkjent drapene. Nå er massedrapsmannen overført helsevesenet for en vurdering av hans mentale helse. Den har vært tema tidligere. Så mange ganger at det må være lov å stille spørsmål om han burde ha vært fanget opp. Ikke fordi at man skal kunne forutsi hvem som kommer til å ende som massemorder. Men fordi dette er en person som helt åpenbart har hatt det vanskelig i svært lang tid.

– Han er ikke noe monster. Dette er egentlig en følsom og sårbar person som har slitt veldig med psyken og som aldri har fått hjelp, sier en venn av Bråthen til Nettavisen.

Hittil har fire barndomsvenner fortalt om varsler og at de forsøkte å skaffe ham hjelp. At han ble sykere og sykere, og ikke har vært i arbeid på lang tid.

De så neppe for seg at han ville plukke fram pil og bue eller andre våpen, for å gå løs på helt tilfeldige mennesker i nabolaget og ta livet av dem på mest bestialske vis. Men deres beskrivelse er av en person som burde ha blitt fanget opp – som menneske.

Om han er strafferettslig tilregnelig, vil nå bli vurdert. Etterforskningen vil vise i hvilken grad Bråthen har vært religiøst motivert, men fredag uttalte politiet at det tyder på at handlingene skyldes sykdom. Det vi har sett fra tidligere saker, er at de gjerne er en blanding av ideologisk terror og psykiatri, ikke at det er et enten eller.

Det er klokt av politimester Ole B Sæverud å være så tilgjengelig og tilstedeværende som han har vært, med tidlig åpenhet om politiets innsats. Det er ikke lett for en leder å snakke om at politiet kunne ha forhindret drapene, men ikke gjorde det. Det er helt riktig av Sæverud å gjøre det. For:

Onsdag klokken 18.18 ble Bråthen stoppet av en bevæpnet patrulje. Patruljen skal ha blitt beskutt med piler, og gjerningsmannen forsvant. På det tidspunktet hadde patruljen både midler og fullmakter til å stoppe gjerningsmannen med alle nødvendige midler.

Det skjedde ikke. Hadde han blitt stoppet, kunne fem liv vært reddet.

I forbindelse med terroren på Utøya ble det reist kritikk mot patruljer som dirigerte trafikk eller sto bak en container på landsiden, med automatvåpen, men uten framdrift i retning der likvideringene fortsatt pågikk. I etterkant kom en ny nasjonal prosedyre, Plivo (Pågående livstruende vold). Prosedyren innebærer blant annet at politiet skal gå i direkte innsats for å nøytralisere gjerningspersoner for å redde liv.

Da patruljen møtte Bråthen onsdag klokken 18.18, var prosedyren iverksatt, ifølge politimesteren. Den første patruljen hadde med seg verneutstyr, men tok det ikke på seg, sier Sæverud til VG. De ble beskutt, og Espen Andersen Bråthen (37) slapp unna. Hans fem ofre ble alle drept etter dette.

Vi i Drammens Tidende trykket tidlig på den store røde knappen, og sendte folk til Kongsberg for å hjelpe våre kolleger i det som da var en svært vanskelig og uoversiktlig situasjon. Siden har vi jobbet side ved side med Laagendalsposten. Vi har delt alt og jobbet sammen som et felles team for å gi våre lesere siste nytt om de forferdelige massedrapene, i nyhetskamp med medier fra hele verden.

Forholdet mellom Drammen og Kongsberg går mange hundre år bakover i tid, og er nært. Kongeveien mellom våre to byer var Norges første offentlige kjørevei. Vi har heiet på utallige sportsbragder, koser oss sammen på jazzen og er stolte av hva næringslivet på Kongsberg får til. Men først og fremst står vi hverandre nær som mennesker.

Alle dere på Kongsberg, vi bryr oss og er glade i dere.