Gå til sidens hovedinnhold

Til minne om Ole Jørgen Løkseth

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Søndag 28. februar fikk vi den vonde og brutale beskjeden om at du hadde valgt å forlate oss.. Hæ.. hva er det som skjer?

Helt ubegripelig og ikke til å skjønne. Her sitter vi igjen med utallige ubesvarte spørsmål som vi aldri vil få svar på. Det er ikke lett å skjønne at du aldri vil komme på besøk. Det var alltid koselig og mange koselige og latterfylte besøk. Fra du var liten gutt har du vært her som en sønn /bror.

Var dere på besøk var det ofte du spurte om å få overnatte, og det fikk du selvfølgelig lov til. Vi har fraktet små kjøretøy mellom Køset og hjemme, og etter hvert ble det større kjøretøy, så tilhenger måtte til. Så kom tida da du fikk førerkort, og da kom du med tilhenger selv med for eksempel snøscooter.

Gutta dro ofte på tur til skogs sammen. Mye moro på besøk hos hverandre og turer vi hadde sammen. Alltid har du likt det som durer, mekke i garasjen og være med vennene dine. Så ble det eget hus, og mange besøk hadde du der. Hentet deg grombil for bare noen dager siden, motorsykkel i garasjen til førerkortet ble fullført. Nå sitter vi igjen med - hva skjer egentlig? Når vi ser alle som har vært innom og lagt blomster og tent lys for deg foran garasjen, ser vi at venner, det hadde du.

Vi fatter ikke at det er sant at du er borte. Vi savner deg og du vil alltid ha en plass hos oss.

Kommentarer til denne saken