(TELEN): Tom Erik Smørgrav sitter ved et kjøkkenbord på pauserommet bak Vinmonopolet på Notodden. Den smilende karen som det siste året har hatt sjefsstolen på det lokale polet, er for en gangs skyld alvorlig i blikket.

Han forteller om løftet han ga seg selv da faren hans døde i 2008.

– Vi hadde hatt et litt trøbbel med å forstå hverandre i oppveksten, for han jobba mye, og kom aldri på de aktivitetene jeg drev med. Jeg ønska meg mer tid med ham. Som barn følte jeg meg bortprioritert, sier Tom Erik.

Ville ikke gjenta farens valg

Da han var 21 og skulle flytte hjemmefra, konfronterte han faren.

– Jeg sa til ham at nå må vi jobbe med forholdet vårt, ellers er det ikke noe forhold igjen der. Vi sto ved et kryss og måtte velge.

Etter det forandret forholdet seg. Far og sønn hadde mer kontakt, og da faren ble akutt syk i 2007, og det etter hvert ble oppdaget lymfekreft, flyttet Tom Erik tilbake til barndomshjemmet for å bidra med hjelp og være nær faren.

– Da fikk vi prata mye. Han sa at han angra at han hadde vært så mye på jobben, men forklarte det med at han ønsket at vi barna skulle ha det best mulig.

Etter ett års sykdom døde faren hans. Da var Tom Erik 27 år, og ga seg selv det viktige løftet om at han ikke skulle gjøre den samme feilen om han fikk familie selv.

– Jeg husket hvordan han kom hjem og var sliten. Jeg måtte prøve å ta lærdom av det.

Tida som ikke var der

Men på det tidspunktet hadde ikke Tom Erik familie. Han var singel og ambisiøs, med mange jern i ilden: Han drev eget selskap i byggenæringen, med en spesiell vri: Selskapet var nemlig etablert som et sosialt entreprenørskap, som løftet mennesker inn til jobb og en ny sjanse. I tillegg til å lede et selskap med ansatte gikk han sammen med andre om å starte opp en kafé i Hokksund, i et lokale der alt måtte bygges opp fra scratch. Han var i det hele tatt en svært travel mann som jobbet mye. Altfor mye.

Så møtte han Trine, som etterhvert skulle bli kona hans, og flyttet sammen med henne i 2012. Plutselig hadde Tom Erik en familie, for Trine hadde to døtre som var hos dem annenhver uke.

– Det var da ting begynte å rakne. Det gikk ikke i hop – jeg hadde aldri ferie, telefonen ringte hele tida, og så skal man prøve å forholde seg til noen på hjemmebane som også ønsker oppmerksomhet og tid. Tida strakk ikke til.

Da han mot slutten av 2012 kjente at noe var galt i kroppen, trodde han først det bare dreide seg om litt sure oppstøt. Legen hadde derimot en annen forklaring. Han mente det mest sannsynlig var magesår, og ga Tom Erik medisiner. Men 32 år gamle Tom Erik ble ikke bedre.

– Sommeren 2013 var det slutt. Jeg møtte veggen på alle mulige måter. Jeg hadde ikke energi til å stå opp av senga.

Måtte gi opp firmaet og starte på nytt

Legen hans hadde fulgt ham helt fra barndommen, og hadde et tilbud til Tom Erik:

– Jeg fikk komme til ham en halvtime hver uke før han startet med pasientene. Kun for at vi skulle prate sammen.

En av tingene legen sa, festet seg ekstra sterkt:

– Han sa: Det handler ikke om hvordan du detter, men om hvordan du reiser deg igjen. Da fant jeg ut at nå MÅ jeg gjøre noe. Sånn som dette kan jeg ikke ha det.

Legens resept for Tom Erik var å spise sunt, spise regelmessig, få en forutsigbar døgnrytme og masse frisk luft. Det funket. Men det var ikke nok. Tom Erik skjønte at han også måtte gi opp firmaet og finne noe annet å drive med.

– Det er jo et lite nederlag, det å måtte gi opp noe. Men jeg hadde ikke lenger noen glede av det, det var mer et jag etter noe, dels en jakt på materialistiske ting. Nå måtte jeg fokusere framover.

Drives av å lære mer

Det var helt tilfeldig at han så en stilling som nestleder på Vinmonopolet på Kongsberg, og søkte.

– Det var mest det at jeg tenkte det var noe som var greit å jobbe med. Jeg har alltid vært glad i service, og det var en lederstilling. Jeg fikk ikke stillingen, men fikk tilbud om en 75 % stilling på samme sted.

Det ga ham anledning til å jobbe seg gradvis inn i en ny bransje, og få ekstra tid hjemme med barneflokken, som etter hvert har blitt utvidet med to sønner. Etter hvert har han steget i gradene, jobbet ved flere ulike pol, før han i fjor kom til jobben som sjef på Notodden vinmonopol.

Det å stadig utvikle seg er en drivkraft for Tom Erik. Bli en litt bedre kjæreste, en litt bedre far, en litt bedre leder på jobben og en litt bedre fagmann.

– For meg har det vært slik at når jeg forstår litt, gjør det bare at jeg ønsker å forstå mer. Jeg ser ikke meg selv som noen vinner, men som en som gjerne vil lære mer, og her kan jeg lære om geografi, kultur, historie og klima.

Samtidig er han opptatt av å begrense seg – og er glad for at kona er flink til å stoppe ham opp.

– Det er godt at det ligger noen begrensninger i jobben, og at det er så ordna former.

– Jakter ikke lenger materielle ting

Her ringer ikke telefonen hele døgnet, han har fri annenhver helg, og siden arbeidsdagen først starter klokken ti, kan Tom Erik, som bor med familien i Hokksund, ha god tid med ungene i morgentimene, og kjøre barna i barnehagen hver dag.

– Jeg får vært til stede med barna mine, og jeg kommer ikke hjem og er sliten.

Han har funnet andre mål på det å lykkes i arbeidslivet:

– Det jeg jakter er ikke lenger materielle ting, men gode verdier. Det ligger stor glede i det å både ha det bra hjemme og på jobb. Jeg har ting jeg ønsker å oppnå, men innenfor noen viktige premisser. I det store og hele ønsker jeg ikke å jobbe mer enn 37,5 timer hver uke. Det å skulle ta en ny jobb som gjør at jeg er masse vekk fra kona og ungene – det skjer ikke. Det er viktig å respektere avtalene man gjør privat like høyt som de man gjør profesjonelt. Det er ikke mindre alvorlig å bryte de private, de fortjener det ikke – og ikke arbeidsgiveren din heller.

Våg å endre livet

For Tom Erik er det også viktig å få trent og gått turer. Når han har pusten høyt oppe i halsen, så vet han at det er et signal på at han må ta det med ro.

– Jeg tror nesten du må ha møtt veggen for å vite hvor du står. Det er mye lærdom i å erfare det, men samtidig ville jeg helst sluppet. Jeg tror fortsatt ikke jeg har kommet meg hundre prosent fra det, og for mange kan det henge i i 10–15 år, så man må bare være tålmodig og fortsette å ta gode valg.

Samtidig er han glad for at han fikk den voldsomme påminnelsen såpass tidlig i yrkeskarrieren.

– Det gjør at jeg har muligheter til å ta læringen av det.

At livet alltid består av kompromisser, har han for lengst innsett. Men han trives utrolig godt i jobben, og belønningen får han hver dag hjemme fordi han får fulgt opp barna og sett dem mye.

– Vi mennesker er så tilpasningsdyktige. Så derfor om du kjenner at du ønsker forandring – våg å gjøre det, i stedet for å tilpasse deg. Livet er altfor kort til å gå rundt og være middels fornøyd eller misfornøyd.