Gå til sidens hovedinnhold

Tør vi lage nye turistattraksjoner i Kongsberg?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kongsberg er kjent over hele verden. Noe handler om personer, men ting med opphav i Kongsberg i høyeste grad verdt å nevne.

Starter vi med byens opprinnelse så er sølvet fra Kongsberg verdsatt mer enn folk kanskje tror. Noe en kunne oppleve på en av verdens største mineralmesser «The Munich show» i München for noen år tilbake.

Dette er en mineralmesse med over 30.000 besøkende fra over 200 land. Da sølvet fra Kongsberg skulle bæres inn, pakkes ut og settes inn i montre, ble alt lyset skrudd av, spotter ble tent som fulgte ansatte fra Norsk Bergverksmuseum mens de bar inn kostbarhetene. Alt til dundrende musikk. En speaker uttalte at her kom Europas Stolthet!

Velstående mineralsamlere betalte store summer for billetter for å kunne sitte ved bordene nær utstillingen. Enkelte betalte faktisk enda høyere beløp for å kunne være med på selve utpakkingen såkalt «unwrapping». Dette sier sitt om statusen kongsbergsølvet har der ute.

Kongsberg blir også forbundet med fantastiske idrettshelter og skihoppere. Hoppgutta med Ruud-brødrene i spissen, er kjent over hele verden. De startet det vi i dag kan kalle Norges første toppidrettssenter – kjent for oss som Ruud-hytta!

Hit kom det idrettsfolk fra nær og fjern for å være med på treninger og delta i fellesskapet. En finner raskt ut hva disse gutta betydde ute i verden, og særlig Birger Ruud, om du skulle finne på å ta Kiel-ferja iført Kongsberg genseren med K`en på brystet. Da får du ikke mye fred på overfarten. Alle vil prate om Kongsberg og Birger Ruud.

Så har vi i nyere tid industrien og Teknologiparken med Kongsberg Gruppen i spissen, med en rekke høyteknologiske selskaper. Disse er også velkjent over hele verden og ledende på sitt felt.

Denne næringsparken hadde i dag ikke eksistert slik vi alle kjenner den, hadde det ikke vært for Sølvverket. Ved nedleggelsen i 1805 ble Våpenfabrikken startet som et sysselsettingsprosjekt for å lette på de sosiale utfordringene som oppsto i Kongsberg med arbeidsledighet etter nedleggelsen.

Uansett hvor en er i verden, har de hørt om Kongsberg eller om noe fra Kongsberg. Problemet er at vi vet dette, men at vi ikke er særlig flinke til å benytte oss av det for å få opp turismen til byen.

En turistindustri som vil kunne skape arbeidsplasser og stå for enorm verdiskaping.

Kongsberg har en mengde muligheter til å kunne tiltrekke seg turister, men dette krever at vi tenker nytt og våger å satse.

Vi må nå innse at turister i dag forventer og krever noe helt annet ved siden av å besøke tradisjonelle museer. De forventer å kunne delta selv.

Kongsberg har muligheter for å kunne skape flere helt enestående, spektakulære og unike turistattraksjoner tilrettelagt for dagens turister.

Aktiv ferie er det raskest voksende området i internasjonalt reiseliv. Og det er i denne retningen Kongsberg har mange muligheter å by på. Jeg tenker da på aktiv opplevelsesferie, hvor turistene ikke bare observerer, men aktivt tar del i natur og kultur, gjennom opplevelser og friluftsaktiviteter.

En stor del av dagens turister finner man ikke diltende etter en «trøtt» museumspedagog. Men spektakulære opplevelser, som gjerne gir dem noen varierte utfordringer, er noe helt annet. Dette er aktiviteter som kan tilpasses alle. Noe som gjør at det kiler litt i magen.

Dette kalles «adventure travel» internasjonalt, og er et stadig økende marked. Det betyr aktiviteter som de fleste kan klare å gjennomføre, men som oppleves med sitrende spenning. De ønsker å reise i mindre grupper eller alene, ønsker en nærhet til lokalbefolkningen, natur og kultur. Underforstått, noe annet enn den kjente og trauste turiststrømmen.

Fysiske aktive turister i Norge som blir spurt i undersøkelser, sier at de ønsker å delta i minst en av aktivitetene i rekkefølgen som følger:

· Sykle

· Padle

· Teste sine grenser

· Gå turer over to timer

· Gjøre sportsaktiviteter

· Fiske i ferskvann

· Gå toppturer

· Besøke nasjonalparker

I denne sammenhengen la jeg ut en PowerPoint-presentasjon på Facebook-siden «Kongsberg i våre Hjerter» nylig. Et forslag om å opprette en ViaFerrata-rute i de gamle gruvene midt i dugnadsområdet kjent som Midtre Underberget.

«Via Ferrata betyr «Jernveg» på italiensk og handler om permanente stigetrinn og vaiere i fjellveggen.

Mange har i etterkant tatt kontakt og ønsker å støtte eller delta i et slikt prosjekt. Vyene som presenteres er ment å kunne øke aktiviteter i Gruveåsen og for å kunne skape en ny turistattraksjon i byen vår. En attraksjon vi virkelig kunne trenge.

Aktiviteten her dreier seg om å ta turen ned 50 meter i den ene gruva, gå i de gamle stollene fra denne, krysse flere kjente gruver for å komme ut i bunnen av en gruve med stor «dagvidde» noen hundre meter lenger bort. Herfra går det oppover i den ene veggen av gruven på ståltrinn festet i fjellet. Et par «selfiepunkter» eller hvilepunkter på veien opp de 70 høydemeterne må legges inn.

På toppen kan en lage nok en turistattraksjon! Kongsbergs egen «rampestreken» – slik de har ved Trollstigen.

Tenk dere en gangbru en kan se gjennom som går 6–7 meter ut over en 70 meter dyp gruve …

Dette vil garantert dra store mengder med besøkende. Besøkende som antakelig også vil dra videre for å oppleve gruvene i Saggrenda, og annet Kongsberg måtte ha å kunne by på.

Dessverre er det kostbart å opprette og starte slike attraksjoner. Derfor må vi nå kunne åpne opp for private aktører innenfor turistnæringen i Kongsberg og Gruveåsen.

Norsk Bergverksmuseum har i dag verken penger eller mulighet til å kunne stå bak noen slike prosjekter. Dette bør gjøres av private aktører som ønsker å satse og investere i turistnæringen på Kongsberg.

Skimore Kongsberg er en naturlig investor å håpe på, da de ønsker å sette i gang med sommeraktiviteter. De er allerede etablert i området med nødvendig infrastruktur som trengs for turisme, slik som kaffe og matservering, toalettanlegg osv. Selvfølgelig er det da også viktig med et nært samarbeid med Norsk Bergverksmuseum slik at vi kan få utnyttet turismen best mulig. Får vi til en aktiv bruk av kulturminnene våre, tar vi også automatisk bedre vare på dem. Noe det har skortet på i en rekke år.

Det har blitt ryddet fram store områder i Gruveåsen, som viser et fantastisk industrieventyr med spor av umenneskelig slit. Ni hjulstuer, pukkverk og to dammer er ryddet fram, rett ved siden av ligger Hannibalbakken som var verdens mest kjente hoppbakke etter Holmenkollen gjennom 30-, 40- og 50 tallet. Hopperne våre har satt store spor etter seg i verden. I området her, bør vi også kunne lokke mange besøkende om vi åpner litt opp og tør å satse.

Er det noen som tør å bli med på dette?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.