UNGs julekalender: 5.luke

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I julen står tradisjonene ekstra sterkt for de fleste. Hva ville vel jul vært uten lys, kaker, risgrøt, og faste rutiner?

DEL

Hvert år går vi igjennom den samme høytiden, med de samme forberedelsene, de samme rutinene, og de samme, (snåle) tradisjonene. Disse holdes tett opp til brystet hos de fleste, som en viktig del av vår (snåle) kultur.

Slik kan den norske julen i mange tilfeller se ut:

Mange norske hjem pyntes opp noe voldsomt til jul, med nisser, engler, lys, og røde dekorasjoner. Det er altså varmt og koselig, i sterk kontrast til den bitende kulden utenfor husets fire vegger. Noen tar til og med steget til å pynte i hagen også, med blinkende og fargerike lys, slik at tilfeldig forbipasserende kan finne veien der ute i mørket (eller kanskje det er for å irritere naboene, hvem vet)

I juletiden koser man seg ekstra mye, med god mat og drikke, og tonnevis med julekaker. Målet er nemlig å gi kroppen sin et ekstra lag isolasjon og beskyttelse for å overleve resten av den harde vinteren. (Det er vitenskapelig bevist at fett virker isolerende, for den som har fulgt med i naturfagstimen). En god unnskyldning til å gå litt berserk med denne tradisjonen, med andre ord.

Lille juleaften er det vanlig å kanalisere sin indre nisse. Da skal gjerne alle ha risgrøt med sukker, kanel, og smørøye – og den nissen som får mandelen i grøten, blir en julemarsipangris rikere (forutsatt at ingen choker på mandelen og havner på nisseakutten).

Les også: Ti spennende ting om julen

 

Selveste juledagen 24. desember, møtes alle ‘travle’ unnasluntrere og prokrastinatorer i byen for å gjøre unna den siste (eller eneste?) julehandelen. Andre starter dagen rolig i nærmeste kirke. (Eller nærmeste sofa med julegudstjenesten på TV, om målet for dagen er å unngå unødvendig bevegelse og menneskelig kontakt).

Mot kvelden samles hele familien til en stor og god julemiddag, ofte bestående av svineribbe eller pinnekjøtt, etterfulgt av en eller annen typisk juledessert som ingen egentlig liker. Så gjelder det å dra tiden så langt ut som bare mulig, kun for å erte barna, som alle stirrer lengselsfullt på gavene under treet (vi er alle barn på julaften). Da fortelles gjerne livshistorier fra start til slutt (- Det hele begynte en stormfull tirsdagskveld…) før gavene endelig kan pakkes opp…

Les også: Var julen bedre som små?

Artikkeltags