«Jeg må dusje i iskaldt vann fordi jeg ikke tør å spørre hvordan dusjen fungerer»

PÅ TUR: Elevene på utveksling og noen av deres spanske partnere på toppen av Albaycin.

PÅ TUR: Elevene på utveksling og noen av deres spanske partnere på toppen av Albaycin. Foto:

Av

Her får du en smakebit på det spanske livet.

DEL

Stemningen på bussen er oppstemt; jeg og 18 andre norske vg2-elever skal tilbringe en uke på utveksling hos hver vår spanske familie.

Etter en nesten ti timers lang reise begynner bussen fra flyplassen endelig å nærme seg den spanske videregående skolen Miguel de Cervantes i Granada.

Lydnivået er høyt, og det summer av stemmer; spente, nervøse, panikkslagne.

Flere gjør et siste desperat forsøk på å forberede seg til møtet med familiene, og spanske ord og uttrykk blir slengt rundt.

Varm velkomst

Et plutselig rykk indikerer at vi er fremme. Foran skolen står spanjolene og veiver med flagg og ballonger for å ønske oss velkommen.

Jeg trekker pusten dypt før jeg går ut av bussen. En hel uke på utveksling i Spania, hos en totalt fremmed familie.

Milevis hjemmefra – og milevis utenfor min egen komfortsone.

Den spanske partneren min, som jeg har fått tildelt gjennom samarbeidet mellom skolene våre, står sammen med moren sin for å ønske meg velkommen.

Vi hilser, og moren rabler noe på spansk jeg ikke forstår. Jeg får stotret meg til å be henne om å prate saktere.

Alle ler.

Innholdsrikt

Den første dagen er den vanskeligste.

Jeg må dusje i iskaldt vann fordi jeg ikke tør å spørre hvordan dusjen fungerer. Etter det tyr jeg til engelsk når spansken ikke strekker til.

Resten av oppholdet fylles av historiske, kulturelle, og sosiale aktiviteter.

En dag drar vi for å se La Alhambra, en annen for å oppleve moskékatedralen i Córdoba.

På kveldene blir vi tatt med på blant annet flamenco-dans, tapas, og te på en lokal tétería. Shopping blir det også tid til – både på Nevada, det tredje største kjøpesenteret i Europa, og i de koselige smågatene i Granada.

God utsikt fra toppen av Alcazaba i Alhambra

God utsikt fra toppen av Alcazaba i Alhambra Foto:

Ingen bekymring

Jeg og de andre finner kjapt ut at vi ikke hadde hatt noen grunn til bekymring. Vertsfamiliene er snille, lette å prate med, og ivrige etter å vise nordmennene kulturen sin. De tar godt vare på oss; fire ganger om dagen fylles vi opp med et variert utvalg av mat fra det spanske kjøkken.

Jeg smaker på det som settes foran meg på bordet. Alt fra spansk potetomelett, til blodpølse og rå sardiner med potetchips.

Spanjolene observerer meg forventningsfullt hver gang jeg prøver noe nytt. Til slutt utvikler jeg en standardrespons når de spør hva jeg syntes: «muy rico, muy rico.» (veldig smakfullt, ganger to).

Det er sant også, i de aller fleste tilfeller.

Stor overgang

Språkmessig er virkeligheten en stor overgang fra spansktimene på skolen. Hull og mangler i språkkunnskapene oppdages fort – og Google Translate brukes flittig av både meg og husvertene. Jeg merker at jeg forstår mye, men at jeg ofte sliter med å komme med et svar.

«Sí» eller «ja» blir, overraskende nok, litt ensformig i lengden. Likevel er jeg innstilt på å lære så mye som mulig. Det gjør jeg også.

En uke senere er jeg mange minner, opplevelser, venner, og spanske gloser rikere.

Utvekslingen ga meg kun en liten smakebit på alt det som finnes der ute.

Jeg vil ha mer.

Artikkeltags