Debatten om utvidelse av Barmen naturreservat til også å omfatte Gruveåsen som allerede er fredet etter lov om kulturminner, har i Lp’s spalter vist at dette ikke er et enkelt spørsmål. Jeg synes det er synd at personer som stort sett ønsker det samme for bevaring og forvaltning av kulturminnene i Gruveåsen, er sterkt uenige i saken.

Slik jeg har sett diskusjonen, bygger motsetningene i stor grad på forskjellig oppfatning av hva naturreservat vil medføre. Saken er at det vet vi ikke før vernebestemmelser og forvaltningsregime er utformet. Derfor er det også «farlig» å bestemme seg for at naturreservat vil vi ha, og så la byråkratene utforme detaljene. Da kan vi fort sitte igjen med at det blir vanskelig å tilrettelegge for et friluftsmuseum som Gunnar Hope i en kronikk nylig har skissert på en god måte. Det kan også bli enda mer umulig med utvidelse av skisenteret og hyttebygging, det kan være bra. Men det er ikke bra dersom enklere tilrettelegging for friluftsliv og opplevelsesaktiviteter blir vanskeliggjort.

Det er hevdet at med naturreservat vil det følge med statlige midler til vedlikehold av kulturminnene. Dette bygger på ikke bindende uttalelser fra byråkratiet og helt uten vurdering av omfang. Det finnes vel ikke eksempler på naturreservat med et slikt omfang av kulturminner som det vi snakker om her. Og hvorfor skal vi tro at en pengesekk åpner seg ved opprettelse av naturreservat, når det ikke har skjedd i forbindelse med den direkte fredningen av kulturminnene som allerede er på plass?

Men det som uten tvil vil være en fordel med naturreservat, er at Statskog slipper belastningen med å ødelegge natur med den skogsdriften de er pålagt å utføre. Økonomisk basert skogsdrift i områder med kulturminner og verneverdige furuer er ingen god kombinasjon. Men jeg tror også det er muligheter for et godt samarbeid med Statskog for å hindre skader og hogst av gamle furuer uten naturreservat.

Når dugnadsgeneral Geir Loe Winsrygg advarer sterkt mot naturreservat, er det grunn til å lytte til dette. Det denne gjengen har utført er starten på en ny giv for Gruveåsen, og har funnet sted innenfor nåværende fredningsregime. Da skal vi være forsiktige med å tukle med dette. Samtidig tror jeg at naturreservat hvor forvaltningsbestemmelser utformet med sunn fornuft kunne vært forenlig med dette. Men i så fall er reglene for eksisterende Barmen naturreservat for strenge, og reglene må avvike betydelig fra det som er normalt for naturreservat. Men tør vi ta sjansen på at det skjer? Min erfaring tilsier at det foreløpig er for usikkert.