Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nye modeller for virksomhetsstyring har gjort budsjettene krevende å tolke. Styringspartiene med Sp i spissen utrykker bekymring for at trivselstiltakene blir borte innenfor årets budsjett. Situasjonen er imidlertid mer alvorlig enn som så. Flere skoleledere melder om at det er vanskelig å starte rekruttering av nye lærere, både fordi årets tall allerede viser et reelt kutt og fordi man ikke helt vet hvordan situasjonen blir i 2024. For å sikre nødvendige ressurser rekrutterer skolene i vårhalvåret slik at lærere er på plass i august. Da må man vite budsjettet sitt to år frem i tid. Den demografiske utviklingen tilsier at det blir færre elever, men færre elever betyr også færre overføringer. Spørsmålet blir da; hvilke midler er det man har tenkt å flytte på?
Kongsberg har hatt en omfordelingsmodell i skolebudsjettet igjennom mange år. Skolene har en stram tildeling med en stykkprisfinansiering per elev i bunn. Samtidig gir et over ti år gammelt politisk vedtak føringer på at sosioøkonomiske faktorer knyttet til skolekretsene avgjør om den enkelte skole skal få en noe høyere prosentsats per elev. Dette er en viktig forutsetning for at den enkelte skole skal kunne klare å håndtere sine utfordringer, og må bestå.
Kongsberg innførte i 2019 «Alle med» - et tiltak som innebærer at ressurser til spesialundervisning samles i en generell styrking av lærerressursene i klasserommet framfor å fordeles ut på kostbare vedtak knyttet til enkeltbehov. Dette betyr blant annet at skoleklasser i mange av basisfagene har to lærere, som sammen tar seg av behovene. For å sikre dette må budsjettene kunne planlegges slik at styrkingen i klasserommene består. Alternativet er ikke å kutte!
Kongsberg har gjennom mange år vist seg som en god skolekommune. Den varslede dreiningen av midler fra oppvekst til helse er bekymringsfull når det i realiteten ikke er midler å flytte på. Det må en helhetlig omstilling til for trygg økonomisk styring, men den må komme slik at det ikke blir færre ressurser per elev. Som resten av landet har Kongsberg utfordringer knyttet til mobbing og psykisk helse blant unge. Kutt i lærerressursene vil fort få «følgefeil» i form av økte behov til andre tiltak i oppvekst. Som politikere har vi et ansvar for å se og forstå helheten når budsjettene vedtas. Det er bekymringsverdig dersom Sp, Kbl, V og H, som sørget for et budsjettflertall i 2023, ikke ser konsekvensene av egne vedtak. Arbeiderpartiet kommer til å jobbe for at Kongsberg fremdeles skal være den gode skolekommunen vi alle ønsker oss. Det må skje i tett dialog med skoleledere og FAU, og gjennom å sørge for at omstilling ikke går ut over elevene i klasserommet!