Laagendalsposten for 18. oktober 1920 var preget av streiker, drap og utenriksnyheter sparsomt krydret med notiser av lokal art.

For arbeiderne ved Røros Kobberverk ble 18. oktober 1920 en skikkelig blåmandag. Verket måtte innstille driften grunnet dårlig lønnsomhet, etter at det under første verdenskrig hadde «en glansperiode». 140 arbeidere ble sagt opp med den fattige trøst at verket på ingen måte ville komme i gang igjen før tidligst i 1922. Samme dag startet «Kuldstreiken i England» noe som kunne føre til vansker for store deler av Europa. Kullagrene i Norge var fulle. Det var gode nyheter, for Lp skrev denne mandagen at kulda hadde meldt sin ankomst søndag morgen med is i rennesteinene.

Kommune etter kommune innførte «alderdomspension» på denne tiden. Notodden var kommet langt i planleggingen, og Kongsberg formannskap hadde nedsatt en komité til å ta seg av spørsmålet om alderspensjon. Komitéens mål var å få i gang ordningen fra 1. juli 1921. «Her, hvor Vaapenfabriken og Sølvverket har saa stor pensionsplikt, skulde utgifterne for kommunen ikke bli avskrækkende». Kommunal alderspensjon ble vedtatt innført på Kongsberg 23. mai 1921, og var gjeldene fra 1. juli 1921, som var målet for komitéen.

Fra den store verden kom det melding om at Ford Motor Company ville sette ned prisene på personbilene med 31 prosent. Ford solgte nok ikke mange bilene på Kongsberg til tross for det store avslaget.

På det lokale plan var saken om å bebygge Magasinparken et hett tema. Etter at magasinet ble revet i 1912 fikk Kongsberg kommune leie området av Sølvverket for 50 øre pr. år, og tillatelse til å gjøre om stedet til park. Nå, i 1920, var området tenkt bebygd. Den Kongelige Mynt hadde nemlig behov for mer tidsmessige lokaler, og Magasinparken pekte seg ut som et godt alternativ all den tid det var statens eiendom. Men byens befolkning synes ikke om byggeplanene. De var blitt glade i parken. Formannskapet ville ikke blandes inn innbyggernes protester, og «avviste fredag en protestskrivelse fra kvinderaadet» fordi «saken ikke gir anledning til nogen forføining fra formandskapets side». Lp oppfordrer heller til private eller foreningsvise protester.

Kongsberg hadde hatt kommunal kino et knapt år på denne tiden, og for å spare penger var annonsene krympet maksimalt, til stor ergrelse for publikum og avisene. Allikevel ble stort sett alle filmene anmeldt. Om dagens film sto det bl.a. at den handlet om «En soldat i skyttergravene» som hadde en trylleknapp på jakkeslaget.

Høstofferdagen i Metodistkirken ble en skikkelig suksess. Det kom inn 2.600 kroner. 1.000 kroner mer enn året før. «... der var med bevægelse der blev takket for den overstrømmende offerdeltagelse».

Side tre og endel av side fire var som regel avsatt til annonser. Der fant vi bl.a. annonsen til E. Aasen som denne dagen åpnet «colonialforretning» vis á vis Gamlehjemmet. Vi husker den som forretningen til Gregar Hommelien. En annen med lang fartstid på Bergstaden var A. O. Eie, Kirkegata 19. Han drev matbutikk med ferskvaredisk. For å si det med dagens vokabular. I sin annonse slår han frampå med tre sorter kaffe og godt utvalg i oster. Bl.a. med «Ægte fransk roquefort». Ellers kunne en lese at N. Olsvik i Rogstadbakken kunne reparere elektriske apparater som ovner, plater og strykejern. Jørgen Simensen i Gamlegrenda hadde en 2-hesters plog til salgs og kraftige fire-ukers grisunger var til salgs hos Bryn på Eikermoen.