Jo, for skoleflinke elever er det iallfall slik. Men i flere innlegg i Lp har det vært argumentert for at denne valgfriheten ikke er for alle. Uten at dette synes å ha gjort inntrykk på Høyre.

Simen Murud er nok representativ for sitt parti, når han skriver: "De som går ut av ungdomsskolen er allerede gamle nok til å bli straffedømt, øvelseskjøre bil og er over den seksuelle lavalderen, da burde de jammen meg få lov til å velge skole selv også!".

Høyres fokus på enkeltindividet og dets frihet til å velge, er vel og bra. Men i en litt større sammenheng er det også andre hensyn en politiker burde kunne forholde seg til.

Marit Gislesen hadde nylig et innlegg, der hun uttrykte bekymring for at Høyres modell ville skape større skille mellom det hun kaller A- og B-skoler. En problemstilling jeg ikke har sett Murud kommentere.

I Høyres modell vil ventelig enkeltskoler kunne opparbeide et ry for å være bedre enn gjennomsnittet. Skoleflinke elever velger selvsagt det som er best for dem selv, og de vinner kampen om elevplassene på A-skolene. Andre elever henvises til B-skolene.

Etterhvert vil formodentlig de beste lærerne søke seg dit de mest skoleflinke befinner seg. Altså vil de "dårlige" skolene sitte igjen med de "dårligste" lærerne.

Det kan ikke utelukkes at det er på nettopp de sist nevnte skoler de mistilpassede og minst motiverte elevene vil befinne seg. Og det er fare for at det er akkurat her vi finner dårlig skolemiljø, og at vi finner drop-outs, som seinere kan få vansker med å finne seg til rette i samfunnet; de havner i et såkalt utenforskap (en boost for "forskjells-Norge?").

Akkurat dette anføres jo i dag som èn av grunnene til økt kriminalitet og der gjenger rekrutterer blant dem som faller ut av skolen. Et samfunnsproblem, med andre ord.

Men denslags bekymrer kanskje ikke Høyre?