Spillet passer for alle som liker verdensrommet. Om du er 7 eller 70 år.

Her er et referat for våre første to timer.

Krasjlanding

Vi våkner opp på planeten Suverdisklin. Alt er ganske forvirrende.

Terrenget er i hovedsak rødt og goldt. En metallisk stemme leverer noen kryptiske beskjeder. Det høres ut som en status på de forskjellige systemene som er vitale for en romfarer. Drivstoff, temperatur luft og den slags.

Det blir kjapt klart at vi har krasjlandet. Skipet vårt er skikkelig herpa. Launch-trusteren er kaputt. For ikke å snakke om pulse-enginen. Mye annet er ødelagt også. Fragmenter av tekniske vrakdeler ligger strødd.

– Dette ser ikke bra ut, ymter jeg mens guttungen styrer spillets jeg-person mot en dings som stikker opp av sanda.

Bzzt, sier det ...

... en rød ball stiger opp fra dingsen. Den svever like over bakken og den snakker uten ord (!).

Vi får en formening gjennom en noe kryptisk tekst at det er en viss Atlas som kommuniserer med oss.

– Hvem er Atlas? Er det Gud?

– Noe sånt, men de er ikke så viktig nå. Den sier at vi må fikse skipet og til det trenger vi jern, plutonium, heridium og karbon!

Grunnstoffer, kjente og ukjente er nemlig å finne i naturen på planetene og i verdensrommet med. Det gjelder å finne ut hva man trenger for å konstruere nyttige ting.

En drone kommer flygende og ser på oss med et digert øye. Vi blir åpenbart skannet.

Vanligvis fredelig

Dronen blir nærgående. Vi skyter.

– Oops, det skulle vi ikke har gjort. Vi må tilbake i skipet!

Etter noen sekunder gir dronen seg og vi våger oss ut igjen. Jeg får høre at de vanligvis er fredelige, dersom vi oppfører oss.

– Hvordan får vi tak i jern og karbon?

– Vi miner det ut med multi-toolen.

– Hvordan vet du alt dette?

– Youtube, svarer 13-åringen  mutt mens han med stor fart og presisjon blaster grunnstoffene ut av steinformasjonene med noe som minner om en laserpistol.

– Er det ikke litt som Minecraft dette her?

– Ikke helt ... Jeg får en dobbel eye-roll og et sukk til svar.

– Følg med!  Se, nå kan vi fikse greiene, sier han og drar oppmerksomheten over på hva som er viktig.

Minutter etter er skipet i lufta og vi flyr sakte over planeten. Bortsett fra krasjstedet, er det lite som tyder på at det er noe særlig å hente på Suverdisklin. På tide å forlate denne kjipe kloden.

Far tar stikkene

Nå får jeg lov å styre litt. Jeg prøver meg litt og får kjapt kontroll, jeg har jo spilt spill før. Jeg har tross alt vokst opp med Atarti, C64 og har eid Playstation i årevis. Men et spill så stort som jeg aner konturene av her, har jeg ikke vært i nærheten av.

Nesa vendes oppover og vi fiser gjennom atmosfæren og brått er vi ute i rommet.

Det kryr av asteroider.

– Skyt dem i filler! De inneholder Thamium 9!

– Thamium ?!

- Det er et mineral som er nyttig til mye. Vi kan like godt stacke opp nå.

– Hørt det på Youtube?

– Ja. Hvor ellers?

Nye planeter, nye muligheter

Vi er fortsatt i samme solsystem, i Euclid-galaksen.

Før vi kan forlate galaksen må vi ha en hyperdrive og skal man crafte en hyperdrive må man ha mineraler (Heridium) og kunnskap. Vi setter kur mot en ny klode.

Planeten Poseitilluroi ser litt annerledes ut. Mer frodig og scanningsystemet vårt forteller om rik flora og fauna.

Det er minus ni grader. Som på mange andre planeter er det her romstasjoner som bemannes av rare vesener. På  Poseitilluroi er det roboter. De deler raust av sin viten om hyperdrivebygging. Hendig nå som vi trenger det. 

Neste planet, Suginoiamamai, er røffere. Det er minus 56 grader og det brygger opp til storm. Stasjonen er bemannet av en Gek. Han er ikke fullt så vennlig.  Gekene er rase som av utseende minner litt om Yogi i Star Wars.

Her er det kunnskapssteiner også. Fra en av dem lærer vi ordet «hjelp» på Gek.

Etter å ha oppsøkt fem steiner til, har vi lært fire nye ord på Gek. Det belønnes med tittelen «Babbler». Men noe sier meg at vi må besøke hundrevis av kunnskapssteiner for å forstå Gek flytende.

Men vi er altså på vei.

 

Fluctuating markets

Her kan vi selge mineralene også. Guttungen mener at vi bør vente, selv om vi trenger penger til et nytt og bedre skip. Han mener prisene er i laveste laget.

– Har de bedre priser andre steder?

– Det er fluctuating markets. Det er lurt å sjekke litt rundt.

– Hvor lærer du sånne ord?

Jeg får øyerulleblikket igjen etterfulgt av en facepalm.

Jeez, sukker han.

– Youtube?

– Hvor tror du?

Som i en rekke kjente open-world-spill, handler det om å gjennomføre handler, samle ingredienser som i sin tur kan omskapes til nyttige saker. Det er som nevnt mulig å kjøpe og selge med universell valuta. Noen raser er mer gira på enkelte mineraler og blar opp dersom du har det.

Vi solge nettopp en Atlas-stein for en grei sum.

Dyret som ble hetende Lars

Vi finner et dyr her også. En Harantorn Daverandag. Den får mat. Litt karbon som vi sanket i sted. Den blir vennligere og ikke så redd.

– Vi kan gi den et nytt navn, får jeg høre.

– Jaså? Kan vi kalle den Lars?

– Yepp! Hva som helst!

Så nå går dyret rundt der og heter akkurat det. Du kan kanskje møte den. Men kanskje er et mildt begrep i sammenhengen for det er 18.446.744.073.709. 551.616 mulige planeter å besøke.

Tallet er så svimlende at jeg ikke engang kan si det med ord.

Utvikleren, Hello games, melder at det vil ta én person rundt 585 milliarder år å finne alle planetene.

Sjansen til å møte på en Lars akkurat her, er forsvinnende liten.

Ny skute

Vi kjøper et nytt skip – av en Gek som tilbyr en grei pris. Merket er Zunagoen S94. Ikke av de beste, men bedre enn lørja vi har.

Flere slots har den også. Det betyr mer lagringsplass til mineraler og  muligheter for å installere en hvass hyperdrive og grymmere våpen.

Det siste trengs, for vi har akkurat blitt skutt på. Ifølge kapteinen på skuta er det bare å legge røyk og komme seg unna.

– Vi hakke sjans til å slåss mot folk, eller hva det er, som har så mye HP!

(Høy HP betyr at du tåler mer juling og har større muskler. har du lav HP er det med andre ord lite taktisk smart å yppe – som i livet ellers, om man tenker litt over det).

Nye galakser venter

Ikke tid til å slåss. Nå må vi få dreis på hypedrive-byggingen slik at vi kan forlate denne møkkagalaksen.

På Youtube berettes det nemlig at det er mye mer spennende steder man kan dra til.  Planeter med hav, grotter, digre dyr og fantastisk flora.

Det er bare å legge ut på ferden.

Vi sees.

Kanskje.

Se video fra spillet her (IGN First/Youtube)

Fakta om No man's sky

  • No Man's Sky er et action/adventure-spill som nettopp er sluppet av spillstudioet Hello Games for PlayStation 4 og Windows-PC.
  • Matematiske funksjoner er brukt til å generere det enorme utforskbare universet. Alle de over 18 milliarder-milliarder planetene er unike.
  • Det ville tatt hele verdens befolkning 10 år å lande på alle planetene dersom de oppdaget 500 av dem i munuttet.
  • Til og med spillmakerne har måttet konstruere og benytte roboter til å gjennomsøke spillet for eventuelle problemer før det kom i handelen.
  • Prisen ligger på 5-600 kroner. Anbefalt aldersgrense er 7 år.
  • Mer info på Gamepedia.