Gå til sidens hovedinnhold

Vegglifjells økonomiske spindelvev

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utfra den senere tids innlegg på Facebook sider, kronikker og leserbrev i Laagendalsposten, kan man jo få inntrykk av mørke tider fremover. Det begrunnes med manglende utbyggingsmuligheter og derigjennom reduserte utviklingsmuligheter. Utfra de planer som ligger inne i gjeldende og foreslåtte kommunedelplaner, oppfatter vi at situasjonen er helt omvendt. Rollag kommune og Vegglifjells grunneiere kan se frem til en stødig og jevn vekst over flere tiår. Jevn utbygging vil skape nye og varige arbeidsplasser med en stadig økende hytte populasjon.

«Gjeldende kommunedelplan har satt av arealer til ytterligere 500 nye hytter. I forslag til ny kommunedelplan er det tatt med areal for ytterligere 1.800 hytter (nord og sør). Totalt skal det da bli 2.300 nye hytter på Vegglifjell.»


Dette vil gi en årlig verdiskapning i kommunen tilsvarende flere titalls millioner, hvis ikke hundrevis. Inntektene skal fordeles på handel, servicenæringer, entreprenører, hytteleverandører, tomtesalg, kommunale avgifter og ulike gebyrer og avgifter til private drivere av veger og ikke minst vann & avløp. Verdiskapningen vil fortsette i flere tiår med de planer som allerede nå ligger til behandling.

De fleste infrastruktur tiltak og aktivitetstilbud er betalt av brukerne (hyttefolk og gjester) gjennom ulike finansieringsløsninger.

Det finnes en rekke finansieringskilder til tiltakene på Vegglifjell, både kjente og skjulte. Det som dog er viktigst, er at hyttefolket legger igjen mye penger. Fra den dagen man kjøpte en hytteeiendom og det som naturlig følger med drift av egen eiendom og kjøp av lokale tjenester og produkter. Hyttelivet koster mye, men nordmenn er svært betalingsvillige for å nyte det gode liv på hytta og på fjellet. Og Vegglifjell er sentralt beliggende i forhold til en betydelig kundemasse.


På Vegglifjell er det etablert ulike standarder for hvordan kapital skal tilflyte de forskjellige organisasjoner og tiltak. Grunntanken er at det skal bruke 5% av tomtesalget til å utvikle grønn infrastruktur som stier, rasteplasser, sykkeltraseer, badeplasser og ikke minst traseer for skiløyper. Midlene er regulert i utbyggingsavtale som tomteutvikler må tegne ved regulering av hyttetomter. Midlene skal settes i et eget investeringsfond i Vegglifjell Friluftslag (VFL), som ivaretar den praktiske gjennomføringen av tiltak bestemt etter utbyggingsavtalens retningslinjer.


VFL består av medlemmer fra grunneiere, representanter fra de fire hytteforeningene samt næringslivet på fjellet. Styret i VFL har overvekt av grunneiere. Ikke uventet, tas investeringsbeslutninger som kan favorisere grunneieres egeninteresser.


VFL mottar videre løypekjøringstilskudd fra de hytteforeningene som del av medlemsavgiften i hytteforeningene og videre en tinglyst serviceavgift fra tomtekjøpere som en del av driftskapitalen. Den definitivt største driftskostnaden i VFL ligger naturlig nok på løypekjøringsavtalen som i sesongen 2021/2022 vil utgjøre drøyt 2 millioner kroner. Kostnaden dekkes da inn av tilskudd fra hytteforeningene ca. 800.000 kroner, serviceavgift ca. 700.000 kroner og enkelt bidrag ca. 200.000 i tillegg til resten av overskuddsmidler.


Investeringsmidlene VFL har de senere årene vært stadig mer utsatt for ønske om å støtte to store enkeltprosjekter. Både Skisenteret AS og skistadion har mottatt betydelige midler.

Skisenteret er et eget AS og hovedeier er Vegglifjell Infra, som er en grunneiersammenslutning. Dermed har flertallet av styret i VFL kunnet stemme inn betydelig bidrag under dekke av at dette er grønn infrastruktur og kan disponeres fra investeringsfondet for grønn infrastruktur i VFL.


Mao at deler av 5% midler fra tomtesalg som grunneiere har innbetalt til grønn infrastruktur, da tilbakeføres til et AS hvor grunneiere selv er majoritetseiere og som per i dag går med underskudd. 5% midlene var jo i prinsippet en økt pris tomtekjøperen skulle betaler for å få et bredt aktivitetstilbud.

Skistadion er tilsvarende delvis finansiert via midler fra VFL, tippemidler og annet. Skistadion har vært et svært viktig salgsargument for utviklere av Vegglifjell Fjellgrend/Resort og dermed har grunneiere kunnet påvirke bidrag fra VFL gjennom sine posisjoner. Bakteppet er selvsagt å kunne drive innsalg av hytter med stadion fasiliteter.


VEVAS (Vegglifjell Vann og Avløp) eies av kommunen med 51% slik at selskapet får mva. fritak. Andre eiere er Vegglifjell Utvikling AS (utbygger på Høybulie) som eier 37% og 12 % av to grunneiere. Selskapet har ansvaret for utbygging og drift av vann og avløp på fjellet. Inntektene kommer i form av tilknytningsavgifter og årlige avgifter for bruk. Tilknytningsavgiftene ligger i intervallet 120.000–150.000 som medfører at selskapet har en betydelig kapitalbase.


VEVAS er sterkt involvert i skistadion-prosjektet og operer som likviditetsbank i oppbyggingsfasen. Stadion prosjektet oppfattes noe uoversiktlig organisert. Etter hytteeierforeningens forståelse, er det utydelige planer for fremtiden. Basert på tidligere erfaringer, frykter vi at midler fra VFLs grønne infrastrukturfond også kan gå til dette prosjektet. Flere hytteeiere stiller spørsmål omkring en betydelig økning av vann/kloakkavgiften fra VEVAS i 2021 på nærmere 20%. Er det hytteeierne som får regningen for et prosjekt med usikker økonomisk styring?


Sett utenfra, er det etter vårt syn betimelig å stille kritiske spørsmål. Mesteparten av pengene kommer fra hytte- og tomtekjøperne, men tilsynelatende prioriteres betydelig del av kapitalen av et mindretall grunneiere til enkeltprosjekters fordel. Midlene er fellesskapets eie og skal derimot brukes til å utvikle gode og brede tilbud til alle brukere av fjellet. Nye almene rekreasjonsmuligheter må prioriteres i takt med flere brukere og nye behov og ikke prosjekter som benyttes av et mindretall av hytteeierne.


Til slutt; Vegglifjell Hytteeierforening dekker en betydelig del av Vegglifjell nord. Vi har en ressurssterk medlemsmasse og mange hytteeiere har engasjert seg i den pågående høringsrunden med ny kommunedelplan. Det uttrykkes sterk bekymring for uhemmet og til tider miljøfiendtlig utbygging av fjellet og i saker som ikke tar tilstrekkelig hensyn til den sårbare naturen. Senest ser vi at det atter en gang settes i gang planarbeid for utvidelser på Høybulie-området med ønske om flere tomter, varme senger og ytterligere belastning av sårbar natur. Planene må legges på is inntil Statsforvalter og andre overordnede myndigheter har godkjent ny kommunedelplan for Vegglifjell. Vi lover å følge godt med.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.