Kongsberg er en flott by. Den er akkurat passe stor, eller liten om du vil, det føles stort sett trygt og godt å være her, naturen er nært på, kulturminnene fra Sølvverket likeså. Det er rett og slett for mye positivt til å få det med på en skarve 3000 tegn!

En sak har likevel alltid flere sider. Det har også en by. Pene sider, mindre pene sider, sånn helt midt i mellom-sider. Byen vår har noen flotte strøk med trehusbebyggelse som det er beint fram koselig å rusle i. Sånne steder som man gjerne viser fram til utenbys folk, med en stolt mine og nesa i sky.

Steder som Hyttegata og Møllergata på vakre Vestsida eller Treatrumsgata på Nymoen, der historien blir levende og man ser for seg at en staut gruvekar med sixpencen på snei kan komme ruslende når som helst. Og så er det jo en del andre, mindre pene strøk i byen vår, for å si det på en diplomatisk måte. Steder med mer eller mindre forfalne hus i en salig miks av ulike stilepoker og falmet kebabreklame.

Da er det jo synd at det blir stadig lengre mellom slike miljøer med enhetlig, flott, tradisjonsrik arkitektur her på berget! Når man ser gamle bilder fra byen, enten det er snakk om Vestsida eller Storgata, så ser man at mye er forandret de siste tiårene. Ikke alt til det bedre, visuelt sett. Se på østenden av Nybrua f.eks. Jeg blir ikke akkurat rørt til tårene av nydelig arkitektur der!

Forandring er selvsagt naturlig, men når man sammenligner med et sted som bergstaden Røros, kan man bli rent misunnelig. Der står det sjarmerende trehus fra 1800-tallet på rekke og rad og lokker på turistene, så kredittkortene deres skjelver i buksene. (Det er selvfølgelig særdeles smertefullt for en kongsberggutt å innrømme at Røros har et lite overtak på noe som helst vis, men det er nå en annen diskusjon.)

Kanskje er det slik, som en klok nabo sa til meg en gang, at vi har hatt det litt for godt her på Kongsberg? Her har det vært solid vekst, i økonomien så vel som innbyggertallet. Det fører som kjent til et større press på sentrumsnære eiendommer, mer fortetting osv.

Det er jo selvfølgelig ikke sånn at en by kan stoppe opp og helt slutte å utvikle seg. Kongsberg skal, og bør, være en levende by der det er rom for nytenkning og utbygging. Det går likevel an å ha flere tanker i hodet samtidig. Man kan rette klare ønsker og krav til politikere og utbyggere! Det går an å bygge nytt, men samtidig i harmoni med eksisterende bebyggelse.

Materialvalg, takprofil, utforming av vinduer og fargevalg kan ha en stor innvirkning på bygningens uttrykk. Kanskje koster det litt mer, men det bør det være verdt for å bevare byens sjel og koselige småbypreg!

Arkitekturdebatten har rast mange steder i Norge de siste årene, godt hjulpet av bevegelsen «Arkitekturopprøret». Disse forkjemperne for tradisjonsarkitektur har blant annet pekt på at majoriteten av innbyggere i spørreundersøkelser foretrekker utseendet til bygninger med tradisjonell arkitektur.

Firkantede, grå sovjetkasser i betong er kanskje økonomisk og praktisk, men er det det folk flest ønsker seg? Er det det som skaper trivelige bymiljøer der folk føler seg vel?

Bare tenk deg om et øyeblikk: Hvilket torg vil du med stolthet vise frem til utenbys venner eller familie på besøk? Kirketorget eller Stortorvet?