Det finnes mange bekymringer for, om ein får starta jula for tidlig, har e lest. Hadde e kunne bestemt så hadde det vært veldig stas om ein kunne ha hatt, juleSTEMNINGEN heile året. For den stemningen e kjenner til, er det noko spesielt med.

Stemningen her i huset forsøkes rektig nok å bli satt i gang i oktober, lurer på om det er mørket som gjør at «Snart5» begynner å spørre etter pepperkakene. E kan skjønne at pepperkaker smaker godt, men e kan ikkje skjønne at det kan smake SÅ godt, SÅ lenge. Hadde «snart5» fått bestemme, hadde det blitt pepperkaker 24/7. Kanskje det er den nye formen for «7slag» - 7 pepperkaker, 7 dager i uka?

E er oppvokst med mors sju slag, sirlig plassert i verdens finaste kakebokser, godt gjømt, så det sku bli nokon igjen til jula satte inn. E er ein ihuga fan av tradisjoner, men 7-slag har e ikkje klart å opprettholde, og kjem nok heller ikkje te å gjera nokon større innsats for å få det te. E er sjeleglad for mine heilt perfekte smulteringer som kan byttes inn med mors numedalslefser! Og skulle det finnes ein liten dæsj med molter fra høsten, i fryser ́n, så tenker e at julemiddagen e redda å.

Det er koselig med tradisjoner, og når ungan kom til var det lettera å videreføre dei, slik som å ha eit strengt skille mellom advent og jul. Det ser å ut som om at me er nødt til å ha det strenge skillet mellom dessa tidene, skal me i det heile tatt klare å omfavne jula, slik den fortjener. For det er noko som skjer i slutten av oktober med kan, ved den berømmelige klokkestillinga. Akkurat som om at me får eit 2-3 ukers jet lag, me må omstilles te mørket. Når me har kommet sånn halvveis ut av dvalen, mens andre har fått inn juletre, pakka inn alle julegaver og e ferdige med julevasken som går fra tak til vegg, så har me nok med å få demontert og lempa inn den forbaska trampolina, redde inn alle dei alt for mange leikene, godt gjømt nedi sandkassa og ordne med vinterdekk, helst før vinter ́n sett inn, me rakk det sånn tåelig ok i år!

E er forsåvidt veldig glad i mørket og nyt godt av det, kanskje litt for flink til å unne meg sjøl late kvelder med stearinlys og strikketøy, med tusenvis av unnskyldninger klare, for å ikkje gjera noko - det er så mørkt! Ja, da går jo tida da. Med to unger i hus, i sin beste alder, ser e at me heller ikkje har mulighet til å opprettholde ein koselig husatmosfære fra november te januar. Og den grana, om den i det heile tatt skal få ha noko pynt og heile greiner på seg, så begynner me seinast mulig med den, nisser og anna stæsj må fint vente, te jul.

E gleder meg til ventetida. «Snart5» liker nok den ho å, den er litt magisk, kanskje fordi me har hjelpa ho, med å gjøre den te akkurat det, magisk. Hørte her om dagen ho hviske te bror sin; «Ask, skal jeg tegne jula for deg?». Så det er det me ska gjera, pynte med lilla, få opp adventsstake og stjerne i glaset, kose kan med lukta av nystekte pepperkaker og tegne jula - mens me venter, stoppe litt opp, vente.