Gå til sidens hovedinnhold

Vestsia – Vi må jobbe sammen mot et felles mål

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vestsia og videreutvikling av den har vært mye omtalt i Laagendalsposten den siste tiden, fra en eventuell utbygging av Fredheim, til plassering av Vinmonopolet, til planer om nybygg ved Nytorget. Som lokalpatriot som heier på Vestsia håper jeg på et oppsving for bydelen, og jeg tror mange andre gjør det samme.

Etter min mening er suksess for Vestsia avhengig av at hele Kongsberg-samfunnet jobber sammen mot et felles mål.

Vi har de folkevalgte som setter rammene for utviklingen, kommuneadministrasjonen som følger opp dette i praksis, og næringsdrivende og gårdeiere som både må være med å gi innspill og som blir direkte påvirket av det som blir bestemt. Til slutt har vi alle oss andre, som faktisk må bruke tilbudene i bydelen.

Hvis ikke alle disse klarer å jobbe sammen mot et felles mål, tror jeg ikke Vestsia kommer til å oppleve det oppsvinget mange av oss ønsker. Det er det samme hva politikerne mener om saken, dersom administrasjonen følger det opp, eller det de bestemmer ikke gir økonomisk mening for gårdeierne. Så da spør jeg meg: Hvordan dette egentlig er nå, har vi et felles mål? Svaret er vel at jeg er litt usikker.

Først har vi politikerne. Her virker det som det nåværende flertallet er enig om en utvikling som går på å beholde bydelen sitt særpreg, og at utvikling i form av nybygging bør underbygge og forsterke dette særpreget. Men den politiske vinden snur seg fra valg til valg, og vi skal ikke så mange år tilbake siden vi hadde et flertall som plasserte Krona tett oppi den gamle bebyggelsen, noe som etter min mening var fullstendig malplassert. Så en plan hos politikerne må være så tverrpolitisk forankret som mulig, ellers risikerer man at alt snus rundt på ved endringer i de politiske maktforholdene.

De neste er gårdeiere og næringsliv på Vestsida. Som en utenforstående observatør virker det som disse i større og større grad har tatt til seg signalene fra politikerne, og jobber i samme retning som de folkevalgte.

Et eksempel på dette er de nye tegningene som nettopp ble presentert av nybygg der Berntsengården ligger i dag. De første tegningene som ble presentert for halvannet år siden viste et bygg som etter min mening ikke hadde bidratt til å bevare Vestsia sitt særpreg, men heller vannet det ut ytterligere. Flere politikere mente det samme, og planene ble lunket mottatt. Halvannet år senere har det kommet et nytt forslag som passer mye bedre inn, og som ser ut til å få en mye mer positiv mottakelse.

Man kan argumentere for at dårlig kommunikasjon fra politikerne førte til det første forslaget, siden ingen setter i gang med noe de ikke tror blir godkjent. Dette ser ut til å gå bedre nå, men det er viktig at denne kommunikasjonen går begge veier. Gårdeiere og øvrig næringsliv må både bli hørt og få komme med innspill, samtidig som de får tydelige retningslinjer tilbake.

Så kommer vi til der jeg personlig er litt mer usikker, administrasjonen. Vi husker godt saken med KKE og tegningene som viste et nytt «kontrastbygg» midt i Fredheim-skolegården. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan noen klarer å lese det nåværende politiske klimaet i Kongsberg på en måte som fikk dem til å tro at dette ville få politisk støtte, noe som tyder på administrasjonen kan bli flinkere til å forstå de folkevalgte.

Mitt høyst personlige inntrykk er at vern, enten de dreier som gamle bymiljøer på Vestsia eller kulturminner i Gruveåsen ikke er det som har høyest fokus hos administrasjonen. Et annet eksempel jeg synes kan tyde på dette er svarene fra administrasjonen til Bergverksmuseet og Byhistorielaget, Sølvverkets venner og Fortidsminneforeningen sine høringsuttalelser angående ny reguleringsplan i Funkelia.

Nå er jo stillingen som ny kulturminnerådgiver i ferd med å bli besatt etter at vi mistet byantikvaren vi hadde i Kongsberg, forhåpentligvis vil dette føre til at vi får et større fokus på vern og bevaring.

Til slutt er det alle oss andre. Samme hva som kommer på Vestsia så må det benyttes for at bydelen skal overleve. Og for at det skal skje er det viktig at både beslutningstakere, gårdeiere og andre vet hva vi Kongsberg-folk kunne tenke oss på Vestsia og hva vi tror vi ville benytte oss av. Så la din mening bli kjent, enten det er som et leserinnlegg i Laagendalsposten, en kommentar på Facebook eller noe annet.

Min personlige drøm for Vestsia dreier seg om området rundt Nytorget. Jeg drømmer om et Nytorg som har ukentlig markedshandel tilsvarende den vi ser flere steder sør i Europa, omkranset av forretninger som for eksempel slakterforretning, delikatessebutikk og fiskebutikk, og gjerne et par restauranter. Dette er nok farget av at jeg liker å både spise og lage god kvalitetsmat, og setter pris på kortreiste råvarer. Din drøm er nok annerledes, men det som er sikkert er at alle vi som ønsker fremgang for Vestsia må dra i samme retning, enten vi er folkevalgte eller helt vanlige Kongsbergpatrioter.

Jeg leste nylig litt om Gamlebyen i Fredrikstad, hvor man allerede på 1930-tallet innså bevaringsverdien i den gamle bebyggelsen, og gikk inn for å ta vare på den istedenfor å planere og rive eller bygge nytt. I dag er Gamlebyen en stor turistattraksjon. Så forutseende har man dessverre ikke vært i Kongsberg, men det er ikke for sent å sørge for at nyutvikling bidrar til å beholde det som er igjen av Vestsias særpreg, samtidig som det blir en levende bydel som faktisk blir brukt.

Kommentarer til denne saken