Gå til sidens hovedinnhold

Vi har ingen matjord å miste

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Matjorda er det mest verdifulle arealet vi har. Likevel tillater politikere omfattende nedbygging. Bryr de seg ikke? Det handler om vår rett til trygg og bærekraftig matproduksjon.

Matproduksjon er livsviktig. Det angår hvert menneske på kloden. Til høsten inviterer FNs generalsekretær António Guterres til historiens første toppmøte om verdens matsystemer. Her skal alle verdens land komme sammen for å diskutere prinsipper og løsninger for fremtidens matproduksjon. Bakgrunnen er erkjennelsen av at skal vi oppnå FNs bærekraftsmål om nok og næringsrik mat til alle, spiller måten vi produserer maten på, en viktig rolle. Målet er sunnere, mer bærekraftige og rettferdige systemer for matproduksjon.

I en fersk rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har et knippe forskere sett nærmere på hvorfor jordvern i Norge er viktig. Her slås det fast at det ikke er mulig å oppnå FNs bærekraftsmål uten å stanse tapet av arealer for matproduksjon.

I 2015 vedtok Stortinget et mål for jordvernet. Innen 2020 skulle ikke mer enn 4000 dekar jord bygges ned årlig. Regjeringen mener at målet er nådd selv om det er knyttet stor usikkerhet til tallene på grunn av underrapportering i mange kommuner. Nå har regjering satt et nytt mål for jordvernet. Innen 2025 er målet 3000 dekar. Det er bra, men ikke nok.

Matjord kan ikke erstattes. Et jorde som bygges ned, er tapt for alltid. Norge er blant de landene i verden med minst matjord per innbygger. Likevel er det den beste jorda for matproduksjon som bygges ned i høyt tempo.

Vi mener politikerne er lite bevisst på verdien av å ta vare på jorda og nasjonal selvforsyning. Tanken ser ut til å være at en liten jordlapp «her og der» ikke spiller noen rolle når det lokkes med muligheten for nye arbeidsplasser og infrastruktur midt i matfatet.

Men vern av matjorda er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge og opprettholde en nasjonal matberedskap. Det er også en forutsetning for at vi som forbrukere skal sikres retten til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale naturressurser, der folk bor.

I dag er selvforsyningsgraden i Norge under 50 %. Fortsetter befolkningsøkningen og nedbyggingen av jordbruksareal fram mot 2050, må vi nydyrke over en million dekar for å opprettholde dagens jordbruksareal. Det er ikke realistisk. Dersom norsk produksjon ikke kan økes i takt med behovene, er alternativet å basere landets matforsyning på enda mer import. Det vil ikke være en bærekraftig løsning for Norge ifølge NIBO.

Norges Bygdekvinnelag mener Norge ikke har noen matjord å miste. «Bit for bit» nedbyggingen må stoppes. Derfor må det nasjonale målet om vern av matjorda settes til null dekar og ikke 3000 dekar.

I september er det stortingsvalg. Bygdekvinnelagene i Numedal og Sandsvær ber våre politikere tørre å stå opp for vern av matjorda og sørge for at nullvisjon for nedbygging av verdifull jord, blir nasjonal politikk. Når vi sikrer arealer for matproduksjon sikrer vi mat til oss som bor her. Da er vi også solidariske med mennesker i land der mattilgangen er begrenset.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.