– Jeg er opptatt av veldig mye, men dette med mental helse er noe jeg vil ta opp og gjerne skape debatt om. Jeg tilhører 1999-kullet på Kongsberg videregående skole, forteller hun.

Men dette mener hun en tøff periode i Kongsbergs ungdomsmiljø, hvor mange mennesker ble borte som følge av psykiske problemer og som av relaterte årsaker avsluttet livet sitt.

– Jeg kommer til å ta opp dette med selvmord, forteller hun om serien av spalter hun vil skrive i Laagendalsposten fremover.

– Må se oss i speilet

– Det kommer også til å handle om barn og unge, polarisering, klasseforskjeller og forhold i Kongsbergs skoler som vi ikke kan snu oss bort fra. Skolen er et speil av samfunnet og de voksne må se seg selv i dette speilet. Dette med skiller i samfunnet har vært der hele tiden, det har med klær å gjøre, det har med utdanning sånn som svartruss og rødruss. Det er ting jeg ønsker en saklig debatt om.

Som ung og kvinne, er hun forberedt på at det kan komme ufine kommentarer – og spesielt fra godt voksne menn. Det som i samfunnsdebatten er en uting og som har kvalt menge initiativer og gode utgangspunkter for en god debatt.

– En ting som er viktig for å få til en god debatt, tror jeg må være at partene ikke må henge hverandre ut, sier hun.

Hun mener debatten må kunne være lett og ha lav terskel. Ofte ser man at det diskuteres én ting, og så blir partene kritisert for noe helt annet og gjerne personlig.

Vil bidra i Kongsberg

Hun er som nevnt engasjert på mange områder. Hun har bakgrunn fra Røde Kors i Kongsberg og har gjennom en periode vært aktiv i Mental Helse Ungdom kommunen før hun nylig ble leder. Hun har vært på landsmøtet og fått mange nyttige innspill, men hun legger vekt på at det er i hjembyen Kongsberg hun vil bidra.

Hun har selv opplevd at venner fra Kongsberg har avsluttet livet sitt, og mener at det er på høy tid at dette tas på alvor. For selv om kommune og politikere mener og tror at det gjøres mye, så er det ikke nok slik hun beskriver hverdagen for mange ungdommer og unge voksne.

Hun snakker også om det forestående lokalvalget. At det er 40 prosent i Kongsberg som ikke stemmer ved valget, og tallet blant unge er enda høyere.

– Det er her vi kan gjøre en forskjell. Alle må bli flinkere til å fortelle hvor man stemmer og hvordan. Det er mye informasjon som ikke når fram til alle, sier hun.

Trenger behandling

– Tilbudet i Kongsberg må styrkes. Jeg vet om folk som i dag trenger behandling og som søker etter hjelp. De får beskjed om at de blir kontaktet innen to uker. Men så går det både tre og fire uker uten at det skjer noe. Vi i Mental Helse skal ikke drive behandling, men likevel kommer folk til oss for akkurat det fordi de ikke får svar. Akkurat det er for ille, sier hun.

Victoria forteller at den frivillige foreningen Mental Helse Ungdom i Kongsberg – er et aktivt lag. 70 personer er medlemmer og stadig kommer flere til. Målet hennes som leder er å doble medlemstallet.

Ethvert lag- eller forening vil være glade for tilstrømming av folk, men når det oppleves at folk kommer fordi hjelpeapparatet ikke fungerer, bør det være en tankevekker.

Hun håper at det hun skriver om i Lp vil bidra til synsvinkler som for noen kan oppfattes som ny. Og at dem som styrer kommunen – både politikere og fagfolk har godt av å flere innspill.