På 1970 og -80 tallet ble Numedalslågen og sideelver regulert en rekke steder, her kan nevnes.

• Mykstufoss kraftverk i Rollag.

• Djupdal kraftverk i Rollag.

• Vrenga kraftverk i Flesberg.

• Kvennhølet kraftverk i Rollag.

• Verja kraftverk i Rollag.

• Nørståe kraftverk i Rollag.

• Medåe kraftverk i Rollag

• Nore 2 mellom Rødbergdammen og Norefjord.

• Pikerfoss kraftverk i Kongsberg.

• Gamlebrufoss kraftverk i Kongsberg.

• Skollenborg kraftverk i Kongsberg.

Før kraftutbyggingen var elva regnet som en av Norges beste ørretelver. Kraftutbyggingen har ødelagt de viktigste gyte- og oppvekstområdene for ørret fra Veggli i nord til Labro i sør og ørretbestanden i Lågen er nå nærmest borte.

Lågen gjennom Kongsberg

Pikerfoss kraftverk ble bygget rundt 1982. Før Pikerfoss kraftverk ble bygget hadde Lågen gjennom Kongsberg et meget godt ørretfiske. Det var ikke uvanlig å ta 20-30 fine ørreter på en ettermiddag med stang. Ørreten gjennom Kongsberg forsvant få år etter kraftutbyggingen i Pikerfoss. I dag er gjedde den dominerende fisken her.

KJFF og vannkoordinator for Numedalslågen leide i 2018 en el-fiskebåt for å kartlegge fiskebestanden fra Pikerfoss til Labro. El-fiske svimeslår fisken midlertidig med strøm og man kan på en skånsom måte måle og veie og artsbestemme fisken.

65 prosent av fisken som ble fanget er gjedde. El-fiske fanget en ørret. Tilsvarende el-fiske undersøkelse er utført fra Svene til Veggli og ørreten er stort sett borte før man kommer opp mot Veggli. KJFF har siden 2016 jobbet for å få tilbake det tidligere gode ørretfiske i Lågen gjennom Kongsberg.

Strategien har vært å desimere predatorer som gjedde og abbor, sette ut ørret hvert år samt restaurere gyte- og oppvekstbiotoper for ørret. Fra 2016 til 2022 har KJFF desimert ca. 500 kg gjedde, satt ut 700 ørret fra 100 gram til 1.000 gram hvert år, restaurert Spitebekken og Svartåsbekken og jobbet langsiktig for å sikre de gode gyte- og oppvekstbiotopene i Sellikbekken. Målet er ikke å utrydde gjedda, det klarer vi ikke, men vi ønsker å få tilveksten av ørret like stor som hva gjedda og sportsfiskere klarer å desimere.

Nyere forskning har vist at det ikke er mulig å få tilbake en god ørretbestand i store regulerte elver med predatorer, slik som Lågen, ved å sette ut fisk. KJFF har samme erfaring, ca. fem prosent av ørretene vi slipper ut overlever. Vi innser at nesten all ørret som slippes ut blir gjeddemat. Eneste mulighet for å få tilbake en god ørretbestand er ved naturlig tilvekst. KJFF ser at Spitebekken og Jondalselva som rekrutterer ørret til Lågen oppstrøms Gamlebrufoss ikke på langt nær gir nok ørret. Eneste muligheten til å få tilbake ørreten i Lågen gjennom Kongsberg er å restaurere gyte- og oppvekstbiotopene for ørret i Pikerfoss.

Pikerfoss hadde før kraftutbyggingen flotte gyte- og oppvekstbiotoper som forsynte Lågen på nedsiden med ørret. Disse gyte- og oppvekstbiotopene ble erstattet med terskeldammer. På 80- og 90-tallet var det vanlig å bygge terskeldammer som kompensasjon for elvestrekker som fikk redusert vannmengde. Tanken var at man skulle få visuelt pene vannspeil. I dag vet man at disse terskeldammene er fullstendig ødeleggende for den lokale ørretstammen og terskeldammer rives i flere og flere vassdrag. Resultatet er at man får tilbake noe av de opprinnelige biotopene og betydelig oppsving i ørret-, sjøørret- og laksebestanden.

KJFF har siden 2018 jobbet for restaurering av gyte- og oppvekstbiotopene i Pikerfoss sammen med Glitre energi, som er utbygger i Pikerfoss, Numedals-Laugens Brukseierforening, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Fylkeskommunen i Viken, Kongsberg kommune, Vannkoordinator for Numedalslågen, Øko-Grønt og NJFF.

Øko-grønt har sammen med KJFF utarbeidet en plan for restaurering av gyte og oppvekstbiotopene i Pikerfoss. Disse biotoptiltakene vil sikre et godt ørretfiske i Lågen gjennom Kongsberg.

Planforslag

Det er bygget 4 terskeldammer i Pikerfoss. Terskeldammene er nummerert.

Planforslaget går ut på og tappe ned terskeldam 1 og 2 og erstatte dammene med en elv. Begge disse dammene ligger nær hoveddammen i Pikerfoss og Glitre Energi fraråder å bade og fiske i disse dammene siden hoveddammen kan åpne på svært kort varsel. Begge disse dammene har intakte gyte- og oppvekstbiotoper under tersklene. Vannstanden i terskeldam 3 blir redusert, men denne dammen er fra naturens side et lite vann og dette vannet forblir intakt. De som bader i Pikerfoss, bader i terskeldam 3 og det kan de fortsette med. Terskaldam 4 forblir uforandret. KJFF vil sette ut ørret i Pikerfoss hvert år og terskeldam 3 og 4 bør kunne få et meget godt ørretfiske etter restaureringen.

KJFF antar at Kongsberg kommune må gi sin tilslutning for å sikre restaureringen av gyte- og oppvekstbiotopene i Pikerfoss. Glitre Energi har ennå ikke tatt en beslutning på om de frivillig vil gå for de planlagte biotoptiltakene.

Alternativet er en elv der gjedde og abbor tar helt over.

Ny konsesjon

Dersom ikke Glitre Energi går med på frivillige biotoptiltak i Pikerfoss, kan Kongsberg kommune forlange ny konsesjonsbehandling. De nye konsesjonsvilkårene hjemler biotoptiltak for å siker gyte- og oppvekstbiotoper for lokale ørretstammer. Om det ikke skjer i 2022 vil neste mulighet være 2044, med mindre konsesjonstiden endres.