Det er mye bra ordfører Kari Anne Sand skriver i sin kronikk om Kongsbergindustrien. Samtidig er det overraskende at hun går så hardt ut mot proteksjonisme, når hennes eget parti ønsker å si opp EØS-avtalen, noe som vil redusere vår evne til å handle med utlandet. Det vil ramme industrien hardt og følgene er økt utrygghet til folks arbeidsplasser.

En viktig forutsetning for at vi skal ha en levende eksportindustri i Kongsberg er at vi har gode avtaler med utlandet. Dette sikrer, blant annet, EØS-avtalen. Derfor er det jo hyggelig å se at ordfører Kari Anne Sand omfavner denne, ved å fordømme proteksjonisme og land som ikke ønsker å handle med utlandet. Hennes eget parti ønsker å si opp EØS-avtalen. En avtale som sikrer at vi har gode forutsetninger for eksport til Europa. Det er jo derfor fristende å utfordre Sand på hvordan hun og Senterpartiet har tenkt å unngå mer norsk proteksjonisme, som vil gå utover eksportmulighetene for industrien, når de vil si opp en av våre viktigste handelsavtaler.

Svaret vil nok være at EØS skal erstattes av en annen handelsavtale. Et scenario som ikke bare er urealistisk, men antakeligvis vil føre til dårligere rammevilkår for både industrien og annet næringsliv. EØS-avtalen er ikke perfekt, men en oppsigelse vil føre til akkurat det motsatte vi trenger akkurat nå – ustabilitet og usikkerhet.

Det er ingen tvil om at teknologimiljøene i Kongsbergindustrien er en del av morgendagens industri. Kjernen i dette er kompetansen som ansatte sitter på. Det er viktig å huske at dette ikke er en selvfølge. Det er ikke slik at det er gitt fra naturens side at vi skal ha en høyteknologisk, verdensledende, teknologiklynge i Kongsberg. Det kommer av hardt arbeid.

For Arbeiderpartiet er trygghet for arbeid viktig. Da er en handelsavtale som sikrer gode eksportmuligheter viktig. Det gjør at rammevilkårene til eksportnæringene er til stede og at de har muligheten til å utvikle, nyskape og omstille. Dette kan fint sikres, samtidig som vi sørger for å bruke handlingsrommet slik at vi sikrer ordnede forhold og tar et oppgjør med sosial dumping.

Det er først og fremst arbeidsfolks innsats helt tilbake til gruvetida som danner grunnlaget for industrieventyret i Kongsberg. Folk som har gått på jobb og stått på for å løse sine oppgaver på nye og bedre måter har vært de viktigste bidragsyterne til omstilling, nytenking og utvikling. Det er også en hard kamp for rammevilkår og utenforliggende forhold. Vi har måttet kjempe hardt for å få gjenkjøpsavtaler, som har sikret industrien tilgang til nye markeder som har gitt stor aktivitet, som Arsenalet. Det har ikke vært en selvfølge, det har kommet av hard jobbing både politisk, i fagbevegelsen og av bedriftene selv. Denne kraften må vi ha med oss inn i framtida.

Jeg gleder meg til å jobbe hardt for Kongsbergindustrien framover til, og jeg håper å få velgernes tillit til å gjøre det på Stortinget fra 2021. Dette kommer jeg til å gjøre i god Kongsbergtradisjon. Slik som Vidar Lande jobbet med Arsenalet, slik Roar Flåthen engasjerte seg for E134, slik som Laila Gustavsen var med på å sikre gjenkjøpsavtalene knyttet til F35-kjøpene. For det er viktig at vi har Kongsbergfolk der det bestemmes. Jeg lover å bidra, for å sikre at forholda er til rette for at Kongsbergindustrien blir en del av løsningen. For det handler i bunn og grunn om arbeid. At folk skal ha arbeid. Det kommer ikke av seg selv.