Noen dager tilbake har jeg vært på en løkkevandring i Raumyr arrangert av vår Kongsberg byhistorielag. Det var en fin tur oppover fra Raumyr skole og inn i skogen der man finner en gammel nedslitt hytte, også kalt Fauleplass og et modernisert tårn over krigstidens radiorom, kalt Stanga.
Jeg tok noen bilder og delte på Facebook. Skrev- emnekagg #løkkevandring
Snart kommer et spørsmål på messenger- «What the hell is løkkevandring? (Hva mener du med løkkevandring?»
Han er en barnelege i USA som selvsagt ikke visste hva jeg mente. Jeg prøvde å finne tilsvarende ord på engelsk fra Google translate.
Jeg svarte han - «It is… loop hike».
Nei. Det stemmer ikke. Det var ingen «loop hike». Løkke har helt annet mening her.
Fra loppemarked siste måned fikk jeg en ganske tykk Norsk engelsk ordboka. Og det sier -
løkke (subst.) 1. enclosure (in a field), paddock 2. vacant lot
Paddock minner meg om Clint Eastwood filmer. Det er et begrep man bruker for hesteinnhegning. Det kan vi sikkert finne på Heistadmoen, men ikke opp her i Raumyrskogen. Hva er løkke da?
Falkeløkka, Edwardsløkka, Lundeløkka, Skauløkka, Thonhaugenløkka, Hallingløkka, Wernerløkka, Venåsløkka…
Du kan kaste en stein i Kongsberg og det lander opp på en eller annen løkke.
Forklart en innfødt kunnskapsrik stolt Kongsbergmann - «Begrep løkka er helt unik til Nordisk land og spesielle til Kongsberg. Du kan finne noen løkker her og der, i Oslo eller Hønefoss, men ikke så tradisjonelt som i Kongsberg. Historien går kanskje tilbake til Sølvverkstiden eller enda lenge. De var tusenvis mennesker som har svettet hardt i gruvene, ble betalt mindre. Selv om de jobbet i industrien, de elsket dyrking. Og da kom dette fenomen kalt løkke - en liten selvforsynt gård!»
En andre historieelsker sa - «Hva du kaller løkke her i Kongsberg, kaller de «bråten» i Eidsfoss. Det kunne ha vært en kompensasjonsordning for arbeidere».
Og en andre sa - «Nei. Kanskje det ikke var tillatt å bosette seg på disse løkkene. Det var mer som beitemark til bufe eller for å dyrke mat. Derfor ble det bygget steingjerder og fegater rund disse løkkene».
Løkke. Bråten. Låver. Et selvbergingshushold.
Dette konsept er unikt i Kongsberg, men det er mange parallelle fenomener. I Mauritius, Suriname, Fiji og Trinidad ble de arbeidsinnvandrere tildelt slike selvbergingshushold som kompensasjonsordning i kolonitiden. I Tennessee (USA) ser vi små gårder med steingjerder fra 1800-tallet. Jeg har besøkt en sånn sted i Nashville. Et bedre sosialistisk eksempel er hva Gandhi anbefalt Ashram - et hushold med dyrking nok for familie. Han argumenterte med at dette hjelper i krisetiden.
En av de siste bøker som Knut Hamsun skrev var «August»-trilogien. I andre bok av trilogien kommer entreprenør August fra USA til hans fødeby Polden og prøver å etablere næringsmiljø, aksjeselskap osv. Det gikk bra for en stund til økonomikrisen satte inn og det var ingen toppjord igjen. Folk kunne ikke dyrke og begynne å dø av elendighet. Han skrev denne boka i 1930-tallet da den store verdenskrisen oppslukte verden.
På veien tilbake fra industri, skulle de ha bevart noen løkker i skogen?