Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som mye annet er det er lett å rable ned fakta og håpe på at det finnes noen gode løsninger på problemet, et eller annet sted der ute. Jeg ønsker i dette innlegget å fremme forslag til løsninger, og hvordan vi i Kongsberg kan få flere ungdommer til å velge fagbrev og ikke minst – få flere unge ut i jobb.
Ungdommen må bli møtt av folk som kan faget og som kjenner arbeidsmarkedet.
En av de tøffeste damene jeg kjenner jobber i bygg og anlegg, som faglig bergsprenger. Beina i nesa, smart som få, men har møtt på flere fordommer enn de fleste andre jeg kjenner. De største fordommene har hun møtt i skolen. På ungdomsskolen var de teoretiske fagene utfordrende for henne og interessen var ikke der, men ingen av lærerne eller veilederne hun møtte på veien oppfordret henne til å tenke på yrkesfaglig utdanning.
Tvert imot, hun satt igjen med en følelse av å ikke være dyktig nok, og presset ble bare større og større. Litt prøving og feiling gjorde at hun tilslutt havnet innen yrkesfag. Her var det brennende interesse og karakterene skøyt i vers. Men også her møtte hun på fordommene. Hun ble forsøkt overtalt av flere lærere til å gå høyere utdanning, å jobbe på «gulvet» var ikke noe for sånne som henne mente de, enda alt hun selv ville var å jobbe fysisk fremfor å være inne på et kontor. Enden på visa er at hun i dag jobber på «gulvet», trives enormt og har funnet sin plass, dette til tross for at samtlige veiledere og lærere frarådet henne å velge dette. Er det slike holdninger vi ønsker at ungdommene våre skal bli møtt med i skolesystemet?
I Høyre sin ungdomsskolereform har vi tenkt nytt. Her vil vi utrede muligheten for å gi fylkeskommunen ansvar for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for å sørge for helhetlig veiledning gjennom hele yrkes- og karriereløpet. God nok rådgivning uteblir og da opplever mange elever at de ikke får bra nok informasjon på ungdomsskolen til å ta riktig valg. Vi mener at ungdommen fortjener å bli møtt av folk som kan faget og som kjenner arbeidsmarkedet. I tillegg ønsker vi å innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag slik at vi kan motivere flere til å velge yrkesfag på videregående. Hvorfor ønsker vi å gjøre noe med dette? Jo, fordi vi ser at elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen samt at ungdomsskolen ikke gir elever god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfag.
I Kongsberg har vi et unikt næringsliv som vi kan dra nytte av når det kommer til lærlinger og lærlingplasser. Vi skal ikke lengre tilbake enn til 2008 hvor det ble opprettet et opplæringssenter for lærlinger innen industriteknologi for å sikre selskaper i Kongsberg den teknologiske kompetansen de har bruk for i fremtiden. Her må vi fortsette å tenke nytt, skape nye lærlingplasser og tilrettelegge for at samarbeider gagner begge parter. Kongsberg næringsliv er avhengig av lærlinger og lærlingene er avhengig av næringslivet. Et sterkt samarbeid her gagner begge parter og det har Kongsbergskolen forstått! Det er ingen fysisk skole, men et samarbeid mellom alle utdanningsaktørene i Kongsberg og det lokale næringslivet, koordinert av Kongsberg Næringsforum. Jeg var nylig på besøk hos fagskolen Kongsberg og fikk en god innføring i hva Kongsbergskolen bidrar med. Jeg er imponert, og jeg er stolt av at vi tenker langsiktig på verdiskapning og arbeidsplasser her i Kongsberg. Her er det mange aktører som har tatt i sitt samfunnsansvar på alvor og ser hvor verdifullt det er å investere i riktig kompetanse og utdanning.
Avslutningsvis så vil jeg oppfordre dere som er foreldre til å bygge oppunder gnisten barna deres har for yrkesfaglig utdanning. Sønnen min på tre er oppslukt av anleggsmaskiner og byggeplasser. Det er ikke Disney som går på tv ’en hjemme hos oss, men bygg og anleggsvideoer på Youtube. Noen tenker kanskje at jeg driver med tidlig indoktrinering av fremtidig bygg og anleggsarbeider, men denne interessen har han faktisk valgt selv. Mange har kanskje opplevd det samme og syntes det er fryktelig søtt med treåring som er lidenskapelig opptatt av traktorer, men når 15 åringen kommer hjem og sier at han vil gå bygg og anlegg så er det ikke like stor entusiasme fra foreldrene.
Vær så snill, fjern ikke den gnisten – bygg oppunder den.